Hvem vil du være?

 

Det ungarske lavprisselskapet Wizz Air er på vei til å bli etablert på det norske innenriksmarkedet.

Wizz Air er kjent for systematisk fagforeningsknusing – og avviser både tariffavtaler og fagforeninger. Resultatet? Systematisk sosial dumping. Der andre flyselskap har lønnskostnader på om lag 25%, har Wizz Air lønnskostnader på rundt 9%. Ifølge Dagens Næringsliv, har ikke pilotene garantilønn, men lønnes pr. flytime. De kan også sies opp på dagen. Og akkurat nå har Wizz Air et hav av arbeidsledige europeiske piloter å ta av. Kabinbesetningen er i Norge i maksimalt 3 måneder av gangen. Deretter blir de erstattet av kolleger som flys inn i landet. Norske tariffavtaler og norske lønninger er ukjente begrep.

I Stortingets spørretime ble Erna Solberg avkrevd svar på hvilken holdning hun hadde til at Wizz Air skulle etablere seg i Norge. Hun svarte at hun personlig ville boikotte selskapet.

Interessant nok valgte Erna Solberg å svare som privatperson, og ikke som statsminister. Som statsminister kunne hun ha svart at Norge har undertegnet den internasjonale luftfartsavtalen (den såkalte Chicago-konvensjonen av 1944) – som slår fast at underskriverne har rett til å nekte kabotasje i lufta på sitt territorium. Kabotasje betyr at en operatør driver innenlandstransport i et annet land enn der selskapet hører hjemme. Norge har altså ikke mulighet til å nekte flyselskaper fra andre land å fly utenriksruter fra Norge – men vi kan nekte utenlandske selskaper å fly innenriksruter.

Så hvem vil du være, Erna? Privatpersonen som snyter Wizz Air for noen hundrelapper – eller statsministeren som nekter å godta sosial dumping i luftfarten?