Det ungarske lavprisselskapet Wizz Air er på vei til å bli
etablert på det norske innenriksmarkedet.
Wizz Air er kjent for systematisk fagforeningsknusing – og
avviser både tariffavtaler og fagforeninger. Resultatet? Systematisk sosial
dumping. Der andre flyselskap har lønnskostnader på om lag 25%, har Wizz Air
lønnskostnader på rundt 9%. Ifølge Dagens Næringsliv, har ikke pilotene
garantilønn, men lønnes pr. flytime. De kan også sies opp på dagen. Og akkurat
nå har Wizz Air et hav av arbeidsledige europeiske piloter å ta av.
Kabinbesetningen er i Norge i maksimalt 3 måneder av gangen. Deretter blir de
erstattet av kolleger som flys inn i landet. Norske tariffavtaler og norske
lønninger er ukjente begrep.
I Stortingets spørretime ble Erna Solberg avkrevd svar på
hvilken holdning hun hadde til at Wizz Air skulle etablere seg i Norge. Hun
svarte at hun personlig ville boikotte selskapet.
Interessant nok valgte Erna Solberg å svare som
privatperson, og ikke som statsminister. Som statsminister kunne hun ha svart
at Norge har undertegnet den internasjonale luftfartsavtalen (den såkalte
Chicago-konvensjonen av 1944) – som slår fast at underskriverne har rett til å
nekte kabotasje i lufta på sitt territorium. Kabotasje betyr at en operatør
driver innenlandstransport i et annet land enn der selskapet hører hjemme.
Norge har altså ikke mulighet til å nekte flyselskaper fra andre land å fly
utenriksruter fra Norge – men vi kan nekte utenlandske selskaper å fly
innenriksruter.
Så hvem vil du være, Erna? Privatpersonen som snyter Wizz
Air for noen hundrelapper – eller statsministeren som nekter å godta sosial
dumping i luftfarten?