I leserinnlegg i Haugesunds Avis gjenopptar Knut Birkeland
tråden fra kronikker om kommunesammenslåing. Her gjentar han påstanden om at
det er store besparelser å hente ved sammenslåing – og at fusjoner i privat
næringsliv kan brukes som forbilder. Birkeland etterlyser fakta og analyser, og
klager over manglende respons fra toneangivende lokalpolitikere.
Som toneangivende lokalpolitiker, vil jeg hermed påvise en
grunnleggende feil i Birkelands resonnement, og forklare hvorfor rapporten til
Agenda Kaupang er ubrukelig som beslutningsgrunnlag.
Birkeland antar at erfaringer fra industrien kan overføres
til kommunene. Det kan det ikke. Industrien vil (som regel) ha fordeler av
stordrift. Kommunene driver med virksomhet der det i mange sammenhenger er
fordeler med små og oversiktlige enheter – og der større enheter vil utløse
større behov for styring og kontroll (= mer byråkrati). Sveits – med 8
millioner innbyggere og 1/9 av Norges – har i følge Wikipedia 2515 kommuner. Jeg
vil anta at Birkeland anser Sveits som et rimelig veldrevet land uten «særnorsk
kostnadsnivå»?
Så til rapporten fra Agenda Kaupang. Rapporten er full av
svakheter og preget av et elendig språk. Av plasshensyn vil jeg nøye meg med 3 tema
– ett som rapporten tar opp, og to som den burde ha tatt opp.
I rapporten heter det: «En
struktur med en felles storkommune vil kunne innebære en reduksjon i
tjenestetilbudet med 17,4 % i Tysvær og en tilsvarende økning med 4,1 % i
Karmøy, 2,5 % i Sveio og 1,4 % i Haugesund.» Det eneste tilløp til
begrunnelse for denne begeistringen over gjennomsnittet, er at Agenda Kaupang
skriver at «(…) harmonisering av
kostnadsnivået gir et stort potensiale for mer likeverdige tjenester i regionen
(…)». Dette skjer helt uten at det blir vurdert hvilket tjenestenivå som er
fornuftig, og uten å forklare hvorfor Tysværbuen skulle oppleve det som et
framskritt å få kommunale tjenester redusert med 17 %. Agenda Kaupang har
sjølsagt rett i at det er umulig å ha ulikt tjenestenivå i ulike deler av
kommunen – men sommerens debatt om eldreomsorg tilsier vel heller at Haugesund
bør gå OPP 17 % enn at Tysvær bør gå NED 17 %?
Agenda Kaupang har i sin rapport ikke gått inn på et forhold
som burde være av stor interesse; Haugesund kommune har valgt å ha sin egen
pensjonskasse. Kommunen har valgt å selge en stor del av sin eiendomsmasse til
pensjonskassen, for deretter å leie den tilbake. Dette fører til at Haugesund
kommune har en helt annen eiendomsstruktur enn nabokommunene – og helt andre
pensjonsforpliktelser enn nabokommunene. Hva en harmonisering av dette vil
koste (sannsynligvis blir det dyrt), er overhode ikke berørt.
En annen ting som heller ikke er berørt, er kostnadene ved å
samordne ulike deler av kommunenes IKT-systemer. For å ta min bransje
(sykepleie) – så bruker Haugesund Gerica som elektronisk pasientjournalsystem,
mens Karmøy bruker Profil. Ett av disse må skrotes, og personalet må få
opplæring i det andre (eventuelt må man velge et tredje alternativ). Her snakker
vi utgifter i millionklassen – og jeg vil anta at det samme gjelder
barnevernssystemer, lønns- og personalsystemer osv.
Sparingen som antydes i rapporten, må således antas å være
beskjeden når alle faktorer tas med. I følge Aftenposten har Danmark klart å
spare i underkant av 300 kroner pr. innbygger på sin kommunereform.
Multipliserer man dette med antall innbyggere i regionen, vil vi (om vi klarer
å holde oss på dansk nivå) spare om lag 30 millioner i året. Det er sjølsagt en
del penger – men milevis unna fantasilliardene som Birkeland opererer med.
Samlet sett; en reform med svært usikker innsparingseffekt –
men garantert med stor sentraliseringseffekt. I motsetning til Birkeland,
ønsker jeg derfor at denne reformen dør hen så raskt som mulig.
(Publisert som leserinnlegg i Haugesunds Avis)
