Appell holdt ved vardebrenning i Kvalsvik

 

I min barndom husker jeg at når ting skulle kastes, hendte det at folk rodde ut på sjøen og kastet det. Når det var kommet i havet, så var det borte. På 70-tallet kom det flere miljølover, og det ble etter hvert mindre og mindre som ble kastet på sjøen. Når jeg nå ser på havvinddebatten, har jeg ofte en følelse av at vi er 50 år tilbake i tid. Det som er ute på havet er borte – og når vi ikke ser miljøkonsekvensene, finnes de ikke. Forurensing, støy og påvirkning på livet rundt turbinene er ikke interessant.

Et argument for bygging av havvind, er å ta vare på kompetansen i industrien. Ja – det er sant at Norge gjennom oljealderen har bygget opp teknologi – og kanskje har verdens mest kompetente arbeiderklasse. Men det som er planene for havvind, er at norsk industri skal bygge understell – all teknologien som knytter seg til sjølve turbinene er utenlandsk. I tillegg til negativ miljøpåvirkning, er dette sløsing med kompetent arbeidskraft. Når oljealderen går mot slutten, må vi ha en aktiv industripolitikk som tar vare på og utvikler kompetansen vi har. Jeg kan ikke se at bygging av plattformer til havvind fyller kravene til aktiv industripolitikk.

Media er i det alt overveidende positivt innstilt til alle typer vindkraft. Det finnes kunnskapsrike folk som er kritiske – som Eivind Salen, Hogne Hognset og Odd Handegård – men disse blir i veldig liten grad brukt av media. Og man må søke på nettet for å finne det som disse skriver. Dere kan gjerne gjøre slik som jeg noen ganger gjør – sende mail til redaksjonen og henvise til disse (og andre) som er mer kritiske. Ikke så ofte jeg får svar – men det er verdt et forsøk. Den mest positive av alle, er NRK som her om dagen slo opp at «folk er mer positive til vindkraft» basert på en gallup som viste en svak økning i antallet som sier ja til vindkraft. Den samme gallupen viser at det er færre som er positive nå enn i 2019 – og at det fortsatt nesten er to tredjedeler som IKKE er positive til vindkraft. Og de minst positive er folk fra Nordland og Vestlandet – der man har erfaring med vindkraft. Så man kunne tenke seg mange andre vinklinger på en slik gallup enn at «folk er mer positive».

Heldigvis ser det ut til at noen byråkrater begynner å se hva som skjer. I gjennomgangen av konsesjonsvilkårene for vindindustrianlegg, har NVE oppdaget at det skjer systematiske brudd på vilkårene – og har etterlyst bedre dokumentasjon på lederansvar for anleggene. Om det skjer så mye mer, gjenstår å se – men det er positivt at det blir etterspurt, og at noen medier faktisk omtaler det. Statsforvalteren i Rogaland har sendt klage til departementet angående konsesjon for MetCenter fordi de mener at «føre-var»prinsippet ikke er ivaretatt. Særlig gjelder det trekkfuglruter som går rett gjennom testområdet.

Det ser ut som ting kanskje endrer seg – men foreløpig er det bare Rødt (og noen få i Arbeiderpartiet og SV) som sier nei til vindkraft på land, i fjæra og til havs. Det kreves fortsatt organisering gjennom Motvind og andre miljøorganisasjoner for å vise motstand, og fortsatt kjempe mot vindkraft.