Mistenkelig sjukdom?

Så er "partiet for folk flest" og "partiet for mindre byråkrati" igjen ute og mistenkeliggjør folks sjukdom: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3207393.ece 

I årevis har høyresida mast om at sjukelønnsordninga er "for god" og at "fraværet er for høyt". Det har vært forslag om redusert %-vis lønn, om karensdager og andre ting som skal gjøre det vanskeligere å være sjuk. Og egenmeldingsordninga har alltid vært det som har vært "verst". Nå viser det seg at egenmeldt fravær er relativt stabilt. Arbeidsplasser som er med i IA-avtalen (Inkluderende Arbeidsliv) kan i mange tilfeller vise til redusert korttidsfravær - sjøl om retten til egenmeldinger er utvidet. Andre arbeidplasser opplever økning i kortidsfraværet, men nedgang i det samlede sykefraværet - og noen arbeidsplasser opplever ingen endring.

Det er altså ikke mulig å påvise noen sammenheng mellom "raus sjukelønn", raus egenmeldingsordning og sjukefravær. Eller kort sagt det som sosialister alltid har sagt; folk som får tillit, snyter ikke.

Og dermed er det fastlegene som skal "tas". Siden det legemeldte sjukefraværet øker, så må jo legene være for "slepphendte" med sjukemeldingene? Og løsningen: Som vanlig når høyresida skal komme opp med noe: Mer kontroll, mer byråkrati, mer arbeid for spesialistene. Og hele tanken med fastlegeordningen skal undergraves: Når folk blir sjuke over lengre tid, skal ikke legen som kjenner dem ha oppfølgingsansvaret - de skal sparkes videre i systemet. 

Typisk nok vil verken Høyre eller FrP si noe før valget om hva de vil gjøre med sjukelønna - men de vil vurdere "tiltak" og "nye elementer"......
Har ikke velgerne krav på å få vite hvor fattige de kommer til å bli hvis høyresidas tiltak blir iverksatt?

Og hva med å forenkle helsevesenet og frigjøre tid for legene? Slik at langtidssjuke kan få bedre oppfølging og hjelp til å komme inn i arbeidslivet (i en grad de sjøl ønsker og har mulighet)? Hva med å stille krav til arbeidskjøperne om å legge forholdene bedre til rette slik at folk kan være i jobb også med noe redusert funksjonsevne?

Til slutt: Her er et helt gratis forslag for å redusere byråkrati og gi bedre medisinsk oppfølging:
Sett alle fastleger på fast lønn! Dermed frigjøres ressurser fra unødvendig byråkrati med trygderefusjoner både hos legene og hos NAV.

Grunn til panikk?

Ettersom sjukefravær, sjukelønn og alt annet som har med sjukdom å gjøre er heftig diskutert for tida - er det vel grunn til å spandere to innlegg på saken.

Det store og sentrale spørsmålet her er jo om det faktisk har skjedd en "eksplosjon" i sjukefraværet? Av alle media er det faktisk Aftenposten som har vært mest edruelig, og har gitt rom for flere innlegg som viser at det faktisk ikke skjer noen "eksplosjon", og at det overhodet ikke er grunn til panikk. Senest i dag er forskere fra Høyskolen i Oslo på banen og viser at det er gode grunner til at utgiftene vokser - og at det i alle fall ikke holder å skylde på arbeiderklassen: www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3403096.ece

Dessverre er det nok liten grunn til å tro at dette kommer til å sette noen som helst stopper for økonomistenes mas om at "utgiftene eksploderer".

Det som kunne vært interessant i denne debatten, er å få en oppstilling av det som faktisk betales inn til Folketrygden i forhold til det som går ut av "eksploderende utgifter". I Sverige er det tidsskriftet etc som tar debatten. Den borgerlige regjeringen der har akkurat same syn på de sjuke som den påstått "rødgrønne" regjeringen vår: De sjuke er "stønadsmottakere" og dermed en utgiftspost som må krympes mest mulig (til tross for at Sverige ikke har et Kongelig Norsk Pensjonsfond Utland som skal gå med overskudd). Og dermed argumenterer man som om det er en økonomisk katastrofe for staten at folk er sjuke. Etc påviser at den svenske sjukelønnsordninga (som skiller seg en del fra den norske) faktisk går med overskudd: www.etc.se/24446/myten-om-de-dyra-sjuka/

Og sjøl om jeg ikke syns det er det sentrale i debatten, så skulle det faktisk ikke forbause meg om dette økonomiske argumentet er bygget på et relativt svakt grunnlag i Norge også.........

Tøv om sjukelønn

Under tittelen «Skulkelønnsordning» onsdag 30. desember er Peder Sjo Slettebø fra Unge Høyre ute og synser friskt om den norske sjukelønnsordninga. Budskapet er at her «må» det kuttes – virkemidlet er mistenkeliggjøring av arbeiderklassen.

Fakta her er at NAVs tall for tredje kvartal i år viser at sykefraværet det siste året har økt fra 6,1 prosent til 6,9 prosent. Det betyr at det nå er 0,1 prosentpoeng høyere enn i 2001, da de første direkte sammenlignbare tallene er tilgjengelige. Rundt en tredjedel av økningen antas å skyldes svineinfluensaen. Og både i 2002 (7,7%) og 2003 (8,1 %) var sykefraværet høyere enn i år. Det forhindrer ikke Sjo Slettebø fra å friskt (?) påstå at det er «skulk» som er årsaken. Hvor har han det fra? Finnes det en eneste undersøkelse som kan gi belegg for at norske arbeidere «skulker» og at denne «skulken» er blitt dramatisk mye større?

Sjo Slettebø har tydeligvis liten erfaring fra arbeidslivet sjøl. Det er inen menneskerett å levere egenmelding. Dersom arbeidsgiver har mistanke om at arbeidere misbruker ordningen med egenmelding, har arbeidsgiver full rett til å be om at ALT fravær legitimeres med legemelding. Dersom Sjo Slettebø vet om noen som «skulker», bør han umiddelbart ta kontakt med vedkommendes arbeidsgiver og gi beskjed om at vedkommende misbruker ordningen. Det er helt unødvendig å gå til kollektiv avstraffelse av alle sjuke, fordi om noen (svært få) misbruker ordningen.

Også i Sverige er de sjuke blitt «for dyre». Der har høyreregjeringens tiltak begynt å gi effekter. Försäkringskassan (som omtrent tilsvarer norske NAV) regner med at rundt 16.000 personer som har hatt midlertidig førtidspensjon, blir tvunget over på sosialstøtte den nærmeste tiden. I Sverige – som statsministeren (og Sjo Slettebø?) har som inspirasjonskilde – har man altså lykkes å gjøre noe med statistikken over sykemeldte og uføre. Det er det motsatte av å gjøre noe med problemene med at folk blir syke – og for at folk som ikke kan arbeide for fullt skal finne en verdig og rimelig produktiv rolle i samfunnet.

Om vi nå holder oss i nærmiljøet – og ser på hvor «kostbare» de sjuke er, så kan jo Sjo Slettebø studere Haugesund kommunes årsmelding for 2008. Såvidt jeg kan lese ut av den, er Haugesund kommunes netto utgifter til sjukelønn (altså utgifter fratrukket refusjon fra NAV) på 45 millioner kroner. Det Høyre har sølt bort på finansspekulasjoner (jeg vil anta at Sjo Slettebø husker «Terra-saken»?) - er altså nok til å finansiere Hagesund kommunes utgifter til sjukefravær i 3 år. Er det arbeiderklassen som er problemet her, Sjo Slettebø?

Den norske sjukelønnsordninga er bygd på tillit. Mistillit er smittsomt og undergraver støtten til velferdsordningene. Høyres stadige mistenkeliggjøring og mistillit til de som skaper verdiene er en bombe under velferdsstaten.

Den samme Sjo Slettebø stilte også opp på TVHaugaland for å "presisere" sitt innlegg:

www.tvhaugaland.no/node/1154

Legg merke til diskusjonsteknikken. Hver gang en påstand blir avslørt, hopper Sjo Slettebø over til en ny påstand. Det blir ikke debatt av slikt - det er omtrent som å høre Jens diskutere sjukefravær med Magnus Marsdal.

Neste blogg: Om ekspertutvalgets anbefalinger til tiltak for å redusere sjukefraværet.

Forsk meg her, og forsk meg der......

Vi går inn i de dager hvor Sigbjørn skal finne ut hvor "oljepenger" kan spares.

Til å hjelpe seg med dette, har den "rød""grønne" regjeringen fått "forskere" fra Frisch-senteret. Disse "forskerne" har "regnet ut" at "Samfunnet" kan spare 15 milliader pr. år - dersom alle gjør det like bra (dvs. like billig) som "de beste" (dvs. de billigste).

Og hvordan har så "forskerne" kommet fram til dette tallet? Jo - man har regnet ut "hvor mange utdannede studenter og hvor mye forskning universitetene og høyskolene produserte fra 2004 til 2008." Og så har man sammenliknet de skolene som har utdannet flest, med de skolene som har utdannet færrest.

"Pris pr. student" er så satt til det den billigste skolen leverer - og så finner "forskerne" ut at man kan "spare 4,4 milliarder".
www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3552133.ece

Man trenger ikke være "forsker" for å beregne dette! En 12-åring med et regneark kunne gjort samme jobben - sannsynligvis like godt, og i alle fall mye billigere.
Jeg er ikke statsansatt.
Jeg er ikke "rasende".
Jeg er bare trøtt og lei av at en regjering som markedsfører seg sjøl som "rød" og "grønn" bestiller & bruker sånt vås!

Mer subsidiering av kapitalen

Jeg har tidligere (www.itslearning.com/rfk/79172/blog/ ) tatt til orde for å legge ned Statens Pensjonsfond Utland.

Nå viser det seg at Statens Pensjonsfond Utland ikke er den eneste måten den norske staten setter offentlige midler i spill - eller stiller dem til disposisjon for finanskapitalen, om man foretrekker mer diplomatiske formuleringer.

Her om dagen ble jeg tilfeldigvis oppmerksom på en liten notis i Aftenposten. Notisen henviste til Norges bruttogjeld til utlandet - som hadde gått ned i følge Statistisk Sentralbyrå. Som erklært statistisk tvangsnevrotiker, måtte jeg sjølsagt sjekke dette. Og ganske riktig - hos SSB finner man dette: www.ssb.no/brutgjeld/ . Og det viser rett nok at Norges bruttogjeld har gått ned - men det store spørsmålet er: Er dette virkelig en "gladnyhet"?
Denne tabellen viser at Norge har 138 milliarder i obligasjonsgjeld: http://www.ssb.no/brutgjeld/tab-2010-03-19-01.html

Dette er dobbel subsidiering av finanskapitalen. For det første betaler Norge renter av lån vi ikke hadde behøvd å ta opp (eller er det noen som på ramme alvor mener at den norske stat virkelig har BEHOV FOR  Å LÅNE?).

For det andre - som Wikipedia påpeker: no.wikipedia.org/wiki/Obligasjon - obligasjoner er fritt omsettelige.

Altså: Staten låner penger vi ikke hadde trengt å låne gjennom lånedokumenter som er fritt omsettelige. Vi overfører penger til private spekulanter som deretter kan selge papirene videre og tjene enda mer. Vi vrir omsetningshastigheten i "finansmarkedet" opp enda et par hakk.
Og: Vi bidrar dermed til at krisen blir enda verre: www.etc.se/25918/nu-kommer-notan-foer-finanskraschen/
Når har regjeringen som kaller seg "rød-grønn" tenkt å gjøre noe med galskapen?

Tilgi dem ikke!

I disse dager avholder NHO sin årskonferanse under tittelen "Velferdsfellen". Her prøver NHO å skape et inntrykk av at vi er i ferd med å "velferde oss til døde". Grunnlagsmaterialet - konferanse.nho.no/wp-content/uploads/2011/01/VELFERDSFELLEN.pdf - er tilsynelatende "objektivt" og saklig framstilt. Her er tillitvekkende tabeller og grafer.

Men går man inn i underlagsmaterialet og gransker det med et noenlunde kritisk blikk, ser man at det er mye rart ute og går her. Elin Ørjasæter har en noenlunde edruelig kommentar i e24 - e24.no/kommentar/e24-kommentar/article3972612.ece - og i Aftenposten påviser økonomiredaktør Ola Storeng hvordan NHOs regnestykke over antall uføretrygdede er ren bløff. Han påviser også at Norge har blant de aller høyeste sysselsettingsgradene i verden - www.aftenposten.no/meninger/kommentatorer/storeng/article3973696.ece . Grunnen til at NHO klarer å få diagrammet som viser antall uføretrygdede til å se dramatisk ut, er at de regner med at ALLE som er under 30 år og går på arbeidsavklaringspenger kommer til å ende opp som uføretrygdede.

Så kan man jo undre seg på hvorfor NHO går ut med så gjennomsiktige talltriks. Kanskje fordi de fleste journalister sluker det rått - og gjengir oppslagene fra NHO slik NHO vil ha dem. I forkant av årskonferansen fikk NHO laget en spørreundersøkelse som kunne leses som om det norske folk i stort omfang var trygdesnyltere: e24.no/makro-og-politikk/article3971042.ece . Og sjølsagt er det slik at "alle" kjenner "noen" som "burde ha jobbet". Det så vi også under sjukefraværsdebatten i fjor - "alle" kjente "noen" som "tok en tredagers" - men ingen klarte å finne "noen" igjen i sjukefraværsstatistikken.

Realiteten er - om man går inn på NAVs egne sider - at i 2008 ble det avdekket (og anmeldt) til sammen 1299 tilfeller av svindel. Disse tilfellene omfattet til sammen 155 millioner kroner: www.nav.no/183239.cms. Ideelt sett burde det sjølsagt ha vært 0 - men når man tar i betraktning at NAVs "omsetning" i 2008 var på nærmere 127 milliarder - ser man at dette utgjør litt i overkant av 1 promille av utbetalingene. 99,9% av NAVs kunder er dermed ærlige - og mottar ikke andre ytelser enn de har krav på.

Leser man NHOs grunnlagsdokumenter med (surmaget?) kritikk - ser man at budskapet er at "velferdsordningene er for gode" og at "det må lønne seg å jobbe". Hvilket vil si at de fattige må bli fattigere - nordmenn flest må for all del ikke betale mer i skatt. For å skape et bilde av "overdådige" velferdsordninger som er i ferd med å føre hele økonomien inn i kollaps, omgir NHO seg med omtrentligheter, villedende statistikk og tendensiøse meningsmålinger.
Norske velferdsordninger er basert på solidaritet og tillit - og på at alle bidrar. Når de rike i stadig større grad unndrar seg sitt samfunnsansvar - og bygger opp en mistanke om at "alle" er potensielle trygdemisbrukere - vil dette undergrave tilliten til systemet. Resultatet ser vi allerede - mer kontrollbyråkrati og dårligere ytelser. Og jo mer mistanken sprer seg, jo større vil kontrollbyråkratiet blir for å kunne legitimere at det er "ekte trygdemottakere" som får ytelsene.
NHO sprer grums og mistenksomhet.
Tilgi dem ikke - de vet hva de gjør!

De rikes diktatur

Den såkalte "finanskrisen" ruller videre. Etter hvert som tiden går blir det mer og mer tydelig at "finanskrisen" egentlig er en spekulasjonskrise. De fattige i USA som sliter/slet med sine huslån ble syndebukker for et globalt spekulasjonsregime hvor finanssektoren er fullstendig frikoblet fra produksjonen. At et system der penger skaper penger & der målsettingen er å kjøpe billig og selge dyrt til en eller annen dust som ikke aner hva de kjøper (som for eksempel Haugesund kommune) er dømt til å kollapse, forutså Lenin allerede for 100 år sia.

Så langt ingen overraskelser. Det som imidlertid overrasker er politikernes håndtering av krisa. "Ingen" stiller spørsmålstegn ved mekanismene bak - og "alle" betrakter det som en selvfølge at de som har spekulert grovt har "rett" til å få de pengene de aldri har arbeidet for "tilbake".
Verst ute er (foreløpig) Hellas. I dag melder Aftenposten at gresk statsgjeld blir "nedgradert" enda en gang www.aftenposten.no/okonomi/utland/article4138145.ece - hvilket betyr at de som låner ut penger bestemmer at Hellas fordi de er fattige, skal være nødt til å blø enda mer for å "betale tilbake" penger som er lånt ut av finansinstitusjoner som var fullt klar over at investeringer i Hellas var risikable.

Så er spørsmålet - hvor kommer de fra, pengene som Hellas og andre låner? Svaret er så snublende enkelt at det knapt er synlig i den vanlige debatten: Fra de rike. Som Aftenposten dokumenterer - noen har penger www.aftenposten.no/okonomi/utland/article4137713.ece. Og disse pengene SKAL betales tilbake - koste hva det koste vil. At kapitalister ønsker å tjene penger og maksimere profitten er vel ingen bombe - men at politikere verden over faktisk går med på å legge hele samfunn i ruiner for at de rike skal få pengene sine, er vanskelig å forstå. Det dreier seg om folkevalgte som skal ivareta interessene til hele samfunnet - men det vi ser er et totalt knefall for de  rikes interesser. Som denne bloggen viser bilbo.economicoutlook.net/blog/ - så kommer det til å bli komplett umulig for Hellas å betale tilbake gjelda med de betingelser som EU og IMF stiller. Hellas blir et land som blir tvunget til å selge ut offentlig eiendom for ca. 400 milliarder, et land som fotsatt er et skatteparadis for de rike, og der store deler av befolkningen tvinges ned i fattigdom. Folkets lidelser er tydeligvis uinteressant for europeiske politikere - som Anders Borg: www.dn.se/ekonomi/borg-grekland-maste-spara .

Og Norge er også med - Oljefondet tjener grovt på andres ulykke: www.dn.no/forsiden/borsMarked/article2039084.ece . Eneste trøsten i dette tilfellet er at Oljefondet gjennom stadig å pumpe mer penger inn i den spekulative finansbransjen bidrar til sin egen undergang. Min prognose: Innen utgangen av 2013 er Oljefondets "verdi" halvert - og da går det kanskje an å diskutere hvordan oljepengene skal investeres i realøkonomien?
Og hva så? Finnes det en vei ut av de rikes diktatur - eller må vi finne oss i at de som har snyltet på fellesskapet også skal få diktere vilkårene for samfunnsformasjonen? Som vanlig er Johan Ehrenberg klartenkt: dagens.etc.se/krönika/greklands-förlorade-år .

Ekte demokrati får vi ikke før kapitalismen er avskaffet. I mellomtida kan vi innføre reformer som begrenser de rikes skadelige innflytelse på samfunnet:
- Ta offentlige tjenester tilbake - ingen spekulasjonskapital inn i drift av skoler, barnehager, helsetjenester eller renovasjon.
- Reguler bankene - eller helst; Nasjonaliser dem (men det blir vel litt for mye sosialdemokrati for den regjeringen som kaller seg "rød""grønn")
- Aktivt arbeid for å avskaffe skatteparadis - i første omgang å trekke alle norske investeringer ut
- Avskaff Oljefondet - trekk pengene ut av spekulasjonsøkonomien og inn i realøkonomien (f.eks. til utvikling av grønn teknologi)
- Innfør Tobin-skatt på alle finanstransaksjoner
- Aktiv støtte til gresk, irsk, portugisisk og spansk fagbevegelse som slåss mot nedskjæringene

En trussel mot folkestyret

Finn Martin Vallersnes har lørdag 27. Juni et innlegg i ”Haugesunds Avis” som jeg antar det er meningen at leserne skal skumme igjennom i sommervarmen. Jeg håper det er et forsøk på kåsering ved Stortingets sommerferie – om man skal ta Vallersnes på alvor er innlegget forstemmende lesning som viser at Høyre utgjør en alvorlig trussel mot demokratiet.

Under tittelen ”Demokratisk underskudd i 8 år” prøver Vallersnes å la oss ta del i sine tanker om EØS, EU og krig og fred. Vallersnes skriver om de direktivene som EU pådytter oss gjennom EØS at ”Stortingets eneste jobb er å si ja eller nei – og nei er i realiteten et umulig valg, fordi EØS-avtalen da kan gå dukken”.

Her bidrar Vallersnes enten bevisst til å spre en feiloppfatning, eller så har han ikke lest EØS-avtalen. Den inneholder muligheter for reservasjon mot direktiver som er vedtatt i EU. At Stortinget velger å ikke bruke reservasjonsretten, er så sin sak – men den finnes faktisk. Og et av hovedargumentene fra ja-sida når EØS-avtalen ble pådytta oss uten folkeavstemning, var nettopp reservasjonsretten. I ettertid har vi hatt en folkeavstemning der folket sa klart og tydelig nei til EU. Dersom resten av Stortinget deler Vallersnes’ oppfatning om at ”nei er i realiteten et umulig valg” – så gir EØS-avtalen oss i realiteten ikke noe valg.

Gjennom løgn og fanteri har ja-sida dermed snikinnmeldt oss i EU! Dette er en demokratisk skandale – og en mye større trussel mot norsk samfunnsliv enn enhver ”snikislamisering” måtte innebære.

Merkelig nok tar Vallersnes i sitt kåseri ikke opp et annet demokratiproblem som han og hans parti har påført hjembyen Haugesund.

I løpet av nær framtid kommer Haugesund til å tape i retten i England – og dermed er nær 150 millioner tapt for kommunekassen. Dette kommer til å legge sterke bånd på politikerne i byen i mange år framover. For å vri litt på Vallersnes ”Bystyrets eneste jobb er å si ja eller nei – og ja er i realiteten et umulig valg, fordi økonomien da går dukken”. Byens politikere og innbyggere er fanget av det finansielle spekulasjonsspillet som Erna Solbergs departement sa ja til. Og som Høyre i Haugesund ivrig fulgte opp. TERRA-saken handler om politikere – og et politisk system – som anså det viktigere at kommuner skulle drive ”finansforvaltning” enn at de skulle tilby innbyggerne gode tjenester og sikkerhet for kommunale investeringer.

Gjennom stadig – lokalt, nasjonalt og internasjonalt – sørge for å flytte makt fra folkevalgte organer til byråkrater og finanshaier – undergraver Høyre demokratiet.

Mistenkeliggjøringens hermeneutikk

 Terror har rammet Norge - og de færreste av oss så det komme. Noen prøver å legge skylda på PST. Personlig er jeg skeptisk til PST og mener de allerede har for store fullmakter - men for en gangs skyld er jeg enig med Janne Kristiansen: www.aftenposten.no/webtv/#section=video;video=4183788 "Selv STASI-Tyskland ville ikke ha klart å oppdage ham". Mer overvåking er ikke svaret - og (som lekmann) kan jeg ikke se at PST er å klandre her.

Jeg tror Jens Stoltenberg er på sporet når han vil svare på terroren med mer åpenhet og mer demokrati - men uten at vi blir enige om hva "åpenhet" er og hva "demokrati" er, kan dette fort bli godt sagt, men ikke noe som får praktiske konsekvenser for norsk debatt og norsk politikk.
Som politisk aktiv i mange år, har jeg etter hvert begynt å legge merke til at debatten har dreid seg mer og mer mot skittkasting, personangrep og mistenkeliggjøring. Nesten uansett hva som diskuteres, kommer det deltakere på banen som roper ut (gjerne med CAPS LOCK) at NOEN MÅ HA SKYLDA! Og sjølsagt er det sånn i enkelte sammenhenger: Når Norge aktiv deltar i NATOs og USAs krigsforbrytelser i Libya og Afghanistan, har den norske regjering sjølsagt både ansvaret og skylda for det. Og opposisjonen som ikke protesterer er sjølsagt medskyldige. Men å gjøre enhver debatt om ethvert tema til et spørsmål om "hvem som har skylda" legger grunnlaget for mistanker og konspirasjonsteorier.

 Så - hva kan vi gjøre?

Jeg tror vi må sette inn innsatsen på mange områder. Media har et stort ansvar når det gjelder å forvalte ytringsfriheten. Et ansvar de ikke forvalter spesielt godt på sine kommentarsider.
Fra Aftenpostens "Debattsentralen" i 2009 - et nokså representativt innlegg:
Vi som har advart mot islams ankomst til Norge i over 30 år, vi får nå se at fikk rett i vår spådom. Men hvem skal ta kampen opp? FrP eller Demokratene? Så vidt jeg vet er begge de to partiene infiltrert av venstrekrefter og islamelskere, så vi kan glemme de to partier. Vi må ha en parti på linje med Nasjonal Front og Le Pen,dersom Norge skal reddes fra denne giften islam! 
 Representativt betyr i denne sammenheng "ikke spesielt ekstremt" - det finnes mange kommentarer som er mye verre, men jeg orker ikke gjengi dem. Jeg tror denne svenske skribenten er inne på noe vesentlig: www.frojdh.se/2011/08/07/kommentariatets-tao/ Å avskaffe anonymitet trenger ikke å være en løsning - men å redigere nettdebatter på samme måte som papirdebatter vil luke bort det verste grumset.

Media har også et ansvar når det gjelder å formidle fakta - som de tydeligvis svikter stort i. Et leserinnlegg i Bergens tidende (papir) starter slik (mine kommentarer i parentes): Av Norges om lag 5 milloner innbyggere (Korrekt) er om lag 500.000 innvandrere (litt i underkant - men i hovedsak korrekt). De fleste av disse er trolig (sic!) muslimer (hårreisende feil! Det finnes ingen statistikk over hvor mange "muslimer" det er i Norge). Media bør - som et minstemål - få fram at de to største innvandrergruppene i Norge er polakker og svensker: www.ssb.no/emner/02/sa_innvand/sa119/sa119.pdf - og at de kommer hit pga. EØS-avtalen. Skal vi begrense innvandringen må vi dermed si opp EØS-avtalen (som i og for seg hadde vært en god ide - men relativt få "innvandringsmotstandere" tar til orde for det).

Politikere har også et stort ansvar når det gjelder hvilke krefter man bringer fram. Som Johan Ehrenberg skriver her: dagens.etc.se/ledare/vad-skrämmer-dem-så Terroren er høyresidas svarte skygge. Og når enkeltgrupper henges ut slik som FrP har vært eksperter på (www.youtube.com/watch) - så er ikke veien lang til direkte hat. Skal vi så forby politiske meninger? Det ville skapt store problemer - men MÅTEN politiske meninger kommer til uttrykk på, går det an å gjøre noe med. Det er (og skal være) lov å mene at Norge skal være et land for blonde, blåøyde kristne (sjøl om det aldri har vært det) liksåvel som det skal være lov å mene at Norge er er samfunn som skal ha rom for mennesker med ulike opphav og ulike religioner. Men å gi uttrykk for hat mot folkegrupper eller oppfordring til å skyte meningsmotstandere (www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4192230.ece) bør ikke være tillatt. Politisk praksis skal være å tilkjenne våre motstandere rett til å ha meninger - sjøl om vi mener de er fullstendig på trynet. Politisk praksis skal ikke være å frata våre motstandere menneskeverdet.

Det siste - og mest problematiske - er de mange hatbloggene som eksisterer på nettet. Spesielt de som er rettet mot muslimer. Et par eksempler: web.archive.org/web/20060617182343/http://rto73.0catch.com/Spesial/DemoBomb.htm om "den demografiske bomben" og sian.no/node/1444 "uten islam - ingen terror" er så fullstendig innvevd i sin egen paranoia at det ser ut til å være håpløst å argumentere mot dem. Ikke er jeg sikker på om humor hjelper heller: indregard.no/2011/08/04/islendinger/

Internett lar seg vanskelig sensurere - og jeg tror ikke det er noen god ide heller. Rettslig forfølging av disse som blogger hinsides det som rammes av straffeloven er kanskje heller ikke særlig produktivt. Snarere vil det vel styrke overbevisningen til muslimhaterne. Her tror jeg (med stor grad av usikkerhet) at måten å bekjempe dette på, er å skape et politisk klima (se over) der det er lov til å gi uttrykk for meninger - men ikke til å spre hat. Høyreradikale miljøer i Norge er tidligere blitt marginalisert fordi de ikke har fått støtte/oppslutning, og fordi folk tydelig har tatt avstand fra voldsideologien som ligger under. Under folkemøter snudde folk ryggen til Arne Myrdal for å vise hvor sterk avstand de tok fra hatpropagandaen.

Mer idiotstatistikk

Jeg har tidligere vist til statistikk som liksom skal si noe om tilstanden ute i de mange offentlige velferdstjenestene www.itslearning.com/rfk/79172/blog/

Sjølsagt burde jeg ha tenkt meg at det i forbindelse med valgkampen dukker opp enda mer idiotstatistikk - men blir likevel like frustrert hver gang avisene (og NRK for den del) klarer å trykke ut av seg "statistikk" som skal kåre den "mest effektive" eller "beste" kommunen å bo i. Denne gangen er innsatsen doblet  - i 2010 kunne staten "spare" 15 milliarder, i år kan kommunene "spare" 29 milliarder. Og i 2012 kombinerer man vel stat og kommuner, og finner ut at "Norge" kan spare 60 milliarder??????

Når det gjelder helt enkle ting som:"Her betaler du høyest renovasjonsavgift" - så er det NESTEN meningsfullt å sammenlikne ulike kommuner. Men bare nesten. Dersom det er målsettingen for DEG å bosette deg i den kommunen som har den absolutt aller laveste avgiften, kan det være meningsfullt. Men de aller fleste av oss vil i tillegg spørre HVORFOR er avgiften lavest? Er kommunen dårlig på gjenvinning? Tømmes det sjeldnere enn i nabokommunen? Og: Er det andre ting som gjør kommunen attraktiv (eller eventuelt ikke attraktiv) å bosette seg i?

Nuvel - Aftenposten påstår den 5. september at "kommunene går glipp av 29 milliarder" - http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/article4217574.ece
 Forutsetningen er at alle kommuner skal "produsere"  tjenester" til samme pris som "den mest effektive"  -  som i seg sjøl er det skjære tøv. Forutsetning nummer 2 er at det ikke er noen som helst sammenheng mellom "effektivitet" og kvalitet. Forutsetning nummer 3 (som det ikke sies noe som helst om) er at de ansattes arbeidsvilkår er de samme i de mest "effektive" som i de minst "effektive" kommunene. Alt tatt i betraktning, er det eneste undersøkelsen sier noe om er at noen kommuner bruker mer penger enn andre. Surprise!

Som kommentar til dette "oppsiktsvekkende" funnet har "Jern-Erna" følgende å si:

 29 milliarder er et oppsiktsvekkende høyt tall, sier Høyres leder Erna Solberg.  Vi vet fra tidligere at det er store forskjeller mellom kommuner, og innad i hver kommune, men at potensialet er så stort for hele landet under ett er en stor tankevekker for mange kommunale politikere som kan levere flere og bedre tjenester for de samme pengene, sier Høyre-lederen.

Nei, Erna - undersøkelsen viser ikke at det er mulig med "flere og bedre"  tjenester, ettersom kvalitet ikke er fokus.

Og Dagbladet vil heller ikke være dårligere. De presenterer en tabell over "Best økonomisk styring" basert på 6 ulike indikatorer: www.dagbladet.no/kommuneborsen/vis/ Tabellen viser det særdeles oppsiktsvekkende og uventede resultatet at kommuner med god økonomistyring havner IKKE i ROBEK (www.regjeringen.no/nn/dep/krd/Tema/databaser-og-registre/robek-2.html ). Gratulerer til Dagbladet!

For den som vil lese noe meningsfullt om statistikk & sånt - sjekk heller ut denne bloggen: hjernedvask.no/ 

Eller - om man vil ha et lite lys i mørket - les svenske aviser. Dagens Nyheter er en borgerlig avis som leverer relativt balansert informasjon på mange områder. Her er en artikkel som norske aviser kunne lære av: www.dn.se/debatt/privatiseringar-i-valfarden-har-inte-okat-effektiviteten (kanskje fordi artikkelforfatteren er enig med meg?????) Laura Hartmann skriver:

Bristen på mätbara vinster gäller oavsett om man ser till hela sektorn eller jämför offentliga och privata utförare. För att vara relevanta måste mått på effektivitet relateras både till kvalitet och skillnader i klientgrupper och verksamhet, en svår operation som sällan gjorts i debatten.

Nettopp! Og det samme gjelder i Norge. Vi vet alt for lite om sammenhengen mellom innsats og kvalitet til å kunne slå fast hva som er mest "effektivt". Her trengs det mer forskning for å få et godt empirisk grunnlag for å kunne si noe om "effektivitet". 

Og så får vi ta den politiske debatten - innebærer offentlig drift så store fordeler at vi sier neitakk til en prosent eller to i "økt effektivitet"? Eller er det politikernes oppgave å alltid gå etter "økt effektivitet" uansett andre samfunnsmessige konsekvenser?

Fri oss fra økonomismen!

Aftenposten har 30. september to ulike artikler som handler om situasjonen i Oslo:  Den ene en kronikk skrevet av professor i geriatri Torgeir Bruun Wyller - www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article4242013.ece - og den andre handlet om styreleder Göran Stiernstedt som truer med oppsigelser dersom ikke administrasjonen ved Oslo Universitetssykehus tar seg kraftig sammen -  www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4242133.ece .

I utgangspunktet tenkte jeg at dette var en glimrende illustrasjon av uenigheten mellom en faglig dyktig (sjekk Bruun Wyller her: folk.uio.no/tbwyller/ )lege og en økonom som ukritisk iverksetter alle "bestillinger" som "eier" (dvs. helseministeren) måtte ha. Der Bruun Wyller konkret setter fingeren på NPM-syken som brer seg i sjukehuset, med "målstyring", "redesign" og et stadig esende byråkrati som er kostbart og hindrer fagfolk i å bruke sin tid på "kjernevirksomheten" - nemlig pasienten - er Stiernstedt kun opptatt av at "styremålene ligger fast". Stiernstedt er tydeligvis opptatt av at målene skal "ligge fast" - uansett hvilke faglige konsekvenser dette måtte få. Og det ser også ut til at Stiernstedt mener at det at "styremålene ligger fast" er et uttrykk for "handlekraft".

Men nå viser det seg at saken er verre enn jeg først trodde - Stiernstedt er IKKE økonom - han er lege. Og åpenbart kraftig angrepet av ØKONOMISME (1). I en svarartikkel til Bruun Wyller - under den talende tittelen "Alle må stille opp" - viser han til fulle at han er en viktig del av det som Bruun Wyller omtaler som "papegøyokratiet": www.aftenposten.no/meninger/debatt/article4249900.ece Artikkelen er full av floskler og halvkvedede viser - for eksempel klarer Stiernstedt å vrenge ut av seg dette:

Kunnskapsgrunnlaget om sammenslåinger og endringer i sykehus er tilgjengelig for alle. Forskningen viser at sammenslåing av tidligere selvstendige sykehus kan gi en kostnadsreduksjon på ti prosent og bedre kvalitet hvis prosessen fører til reell sammensmelting og riktigere dimensjonering av tjenestene.

Javel? Som "dosent" bør han vel vite at et slikt utsagn ikke sier oss noenting. Hvilken forskning, utført av hvem, når og hvor? Og er disse resultatene sammenlignbare med prosessen i Oslo?
Videre uttaler han : Endringene enkelte omtaler som umulige er allerede gjennomført i Stockholm og København. Men poenget til Bruun Wyller var ikke at endringene var "umulige" - bare at de med all mulig sannsynlighet vil gi dyrere og dårligere pasientbehandling, og at gode fagmiljø først blir revet ned for så å bli forsøkt bygd opp igjen.

Kort sagt: Stiernstedt babler i vei, uten å imøtegå en eneste av Bruun Wyllers bekymringer.
Av en eller annen grunn føler også Robin Kåss behov for å melde seg på : www.aftenposten.no/meninger/debatt/article4244772.ece - noe som kan tyde på at Bruun Wyller faktisk har satt fingeren på et svært ømt punkt. Og Kåss sjenerer seg ikke for å servere en blank løgn som argument:

"Dette til tross for at sykehusene i Oslo har de største budsjettene i Norge, flest leger pr. innbygger, og Norge bruker dobbelt så mye på helse som EU-landene."

Som beviser at han enten ikke kan lese, eller bevisst villeder publikum gjennom bruk av statistikk. I følge Kunnskapssenteret - statens eget organ for evidensbasert kunnskap i helsesektoren, ligger Norge på OECD-gjennomsnittet i 2007 www.kunnskapssenteret.no/binary .

Det er tydelig at panikken er begynt å spre seg blant de styrende i Helse-Norge. OUS var en elendig ide. Helseforetakene var en elendig ide. Sammenslåing av Helse Sør og Helse Øst til Helse Sør-Øst var en så dårlig ide at jeg ikke forstår hvordan noe oppegående menneske kunne finne på å innbille seg at det skulle bli en suksess.

Måtte flere leger - og sjukepleiere, og fysioterapeuter, og hjelpepleiere, kort sagt: dyktige fagfolk - stå fram og kle av økonomismen alle dens floskler og vise konsekvensene av forsøket på å styre helsesektoren som en fabrikk!
(1) Økonomisme: Fra engelsk "economism" - troen på at alle sosiale fenomener kan reduseres til økonomiske begreper - http://en.wikipedia.org/wiki/Economism  Og noen (svensker) er til og med stolte av å være økonomister: http://www.ekonomism.us/?p=om-ekonomism

Legg det ned!

«Haugesunds Avis» har  tirsdag den 22. september en lederartikkel hvor det gis en særdeles positiv omtale av Statens Pensjonsfond Utland – populært kalt Oljefondet. Forfatteren uttrykker frustrasjon over at "noen" fremdeles anklager Oljefondet for å ha "tapt" penger på finanskrisen. "Haugesunds Avis" uttrykker ønske om at Oljefondet må fortsette å vokse "til glede for våre barn og barnebarn".

Argumentet for at Staten fortsatt skal hive penger inn i Oljefondet, er som følger »(..)og gitt at man ikke tror at verden går under, altså at det kommer sol etter regn, vil dette være verdier som vil øke betydelig i verdi etter hvert som verdensøkonomien tar seg opp».

Bakgrunnen for avisens optimisme er at råvareprisene øker, og at aksjekursene øker – slik at Oljefondet har «tjent inn» alt det «har tapt».

Problemet med Oljefondet er at det «tjener» ikke noe som helst, det skaper ingen verdier. Situasjonen er at arbeidsledigheten går opp, industriproduksjonen går ned – og aksjekursene går opp. Og hva har vi når aksjekursene øker mer enn det er grunnlag for i realøkonomien?

 Da har vi en «boble» (www.etc.se/23296/ny-bubbla-pa-boersen/ ). På samme måte som Haugesund kommunes Terra-investeringer bidro til å pumpe opp finansmarkedet, bidrar Oljefondet til å blåse papirverdiene til himmels. Det eneste staten har lært av finanskrisa, er å gi enda mer penger til dem som skapte krisa i utgangspunktet! 

Det er mye som taler for at vi kan oppleve det samme som under krisa på 30-tallet. Børsen går kraftig ned, for så å gå opp fordi kapitaleiere pumper penger inn. Når det viser seg at denne kapitalen ikke er produktiv, stuper børsen dramatisk mye mer (www.marketoracle.co.uk/Article13210.html). I en slik situasjon vil ikke Oljefondet tappes for 600 milliarder - men 2000 milliarder.

Derfor bør vi ikke «glede oss» over at Oljefondet «vokser». Vi bør snarest stanse investeringene i Oljefondet, og bruke pengene til noe fornuftig.

Tre aktuelle eksempler på fornuftig pengebruk – som også tar hensyn til de klimaendringer som vi vet kommer:

a. Bygg opp et «jernbanefond». Siden «alle» er enige om at vi trenger mer jernbane, kan man nå bygge opp et fond for investeringer og utvikling av jernbanen.

b. Invester i fornuftig teknologi. Ordrereservene for norske verft ser ut til å tørke inn. Mange av disse har tidligere omstilt seg fra båt til offshorekonstruksjoner – nå er det kanskje på tide å sette dem i stand til å omstille seg til klimavennlig kraft?

c. Bygg opp et "klimafond" til bruk for fattige land. I stedet for at vi kjøper "klimakvoter" av dem - og derved holder dem nede i fortsatt fattigdom - bør fondet bidra til teknologisk/industriell utvikling som er bærekraftig.

Det er størrelsen det kommer an på

I det siste har vi hatt tilløp til «debatt» om kommunestørrelse. Det startet med at ”Haugesunds Avis” bekymret seg på lederplass den 20. september. Grunnen til bekymringen var at Helga Pedersen fredagen før lanserte Arbeiderpartiets «debatt» om kommunestrukturen i Norge. Avisen bekymrer seg over at kommunesammenslåing nå skal gjennomføres ved en regelrett overkjøring av lokaldemokratiet.

 

Lørdag den 25. september fulgte ordfører Kyrre Lindanger i Bokn kommune opp med en saklig og faktafylt kronikk om kommunestørrelse i samme avis.

Interessant nok er verken lederen eller kronikken imøtegått av noen av sammenslåingsfundamentalistene. Grunnen til det er vel at det mangler argumenter FOR sammenslåing.

Bortsett fra at det sannsynligvis ikke blir noen «debatt» ut av det, syns jeg vi skal rette en takk til Helga Pedersen som nå tar bladet fra munnen og sier ting rett ut. Eller som hun skriver her (velferd.mittarbeiderparti.no/-/bulletin/show/596126_hvordan-skal-framtidas-kommuner-se-ut): ”Hvordan kan vi sikre at flere kommuner slås sammen?” Vårens ulne debatt om ”Samhandlingsreformen” var ikke egnet til å gjøre noen klokere – men nå kommer omsider grunntankene fram i klartekst.  

Samhandlingsreformen – slik den kommer til uttrykk i Stortingsmelding 47 (2008/2009) – handler IKKE om hvordan kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten kan samhandle. Den handler derimot om:

1. Hvor store ”må” kommunene være for å kunne gi et ”godt nok tilbud”. Altså – hvor mange kommuner må slås sammen for at reformen skal kunne gjennomføres?
2. Hvordan skal sjukehusstrukturen se ut? Altså – hvor mange lokalsjukehus må legges ned for at spesialisthelsetjenesten skal kunne bli ”mer spesialisert”.
3. Hvordan kan helsetjenester i større grad markedsrettes? Altså – kommunene skal ”bestille” spesialisthelstjenester. Dette kan de enten gjøre hos helseforetakene, hos private aktører, eller hos seg sjøl.

Tilhengerne av kommunesammenslåing kan ikke støtte seg til noen som helst forskning som viser at det er en fordel med store kommuner. Sammenslåingsfundamentalistene - som Helga Pedersen - har en IDEOLOGISK OVERBEVISNING om at Norge har for mange kommuner. Fakta er i denne sammenhengen totalt uinteressant, til og med når fakta blir skaffet av statens eget direktorat for forvaltning (www.difi.no/artikkel/2010/01/offentlige-tjenester-i-norge-mye-bra-men-ogsaa-mye-aa-ta-tak-i).

At Helga Pedersen kløner det til ved allerede nå å begynne å snakke om tvangssammenslåing av kommuner, bør vi derfor sette pris på. Kanskje vi nå kan få en reell debatt om Samhandlingsreformen? Kanskje kan vi også håpe at Helga kløner til Samhandlingsreformen på samme måte som Thorbjørn klønet til EU-saken?

 

P.S.

Skulle du være i tvil om at små kommuner er mer demokratiske - se her: www.ssb.no/emner/00/01/20/kommvalg/tab-2008-01-04-07.html 

Og er du i tvil om at små kommuner driver billigere enn store kommuner - se her: www.ssb.no/kostra/stt/index.cgi

Og tror du at noen politikere som ønsker sammenslåing av kommuner kommer til å henvise til noe som helst faktagrunnlag - følg med i dagspressen!

Er huset du bor i en vare?

Omtrent ukentlig har vi oppslag i avisene som
a. forteller oss hvor mye vi har "tjent" på boligprisoppgangen - som f.eks. dette: http://www.dinepenger.no/bruke/boligprisene-opp-430-prosent-paa-20-aar/10061653
eller
b. forteller oss hvor vanskelig det er å komme inn på boligmarkedet - som f. eks. dette: http://universitas.no/nyhet/56968/-oslo-er-i-bolignod

Men sjelden (med Klassekampen som sporadisk unntak) blir det problematisert at det er en sammenheng mellom disse to fenomenene. Spørsmålet er om "markedet" er i stand til å løse problemet - eller mer fundamentalt: Bør bolig være en vare som omsettes på et "marked"?
La oss først se på påstanden om at vi som boligeiere "tjener" på at boligprisene øker. Som Dine Penger friskt og freidig skriver:
Siden 1992 har boligprisene i Norge økt med 430 prosent, ifølge den offisielle statistikken fra eiendomsmeglerbransjen og analysebyrået Pöyry.  Det betyr at mange nordmenn har kunnet tjene en liten formue på å eie egen bolig

Har vi egentlig det? Hvis vi halverer tidsperspektivet - og for enkelhets skyld sier at boligprisene har doblet seg i løpet av de siste ti årene, kan vi gjøre en enkel beregning:
Jeg kjøper en leilighet i 2002 - denne har en pris på 1.000.000. En enebolig har på samme tidspunkt en prislapp på 2.000.000. I år selger jeg min leilighet for 2.000.000 og kjøper den eneboligen jeg ikke hadde råd til for 10 år sia. Denne koster nå 4.000.000. Dersom jeg hadde 100.000 i egenkapital når jeg kjøpte leiligheten vil jeg i følge min bank sitte igjen med et restlån på 560.000. Jeg casher inn dette lånet med det jeg har "tjent" på min leilighet. Jeg sitter da igjen med 1.440.000 i egenkapital. Resultat: Jeg må låne 2.560.000. Hvem blir "rikere" av det? Svar: a. Banken som får et større lån som skal betjenes. b. Eiendomsmegleren som høster provisjon av prisoppgangen. Konklusjon: Norske journalister markedsfører hemningsløst bankenes og eiendomsmeglernes profittinteresser som noe "vi" blir "rikere" av.

Men rett skal være rett - Dine Penger har også en advarsel om at boligprisveksten trolig ikke kommer til å fortsette - og at det vil komme "justeringer" nedover. Det positive med det, er jo sjølsagt at det vil bli lettere å komme inn på markedet - men det vil trolig (som i 1987 - 1989) være svært mange som oppdager at de ikke er blitt "rikere" av å eie bolig. Snarere vil de ende opp i ei gjeldsfelle fordi verdien av boligen er lavere enn lånet de har tatt opp.

Så - hva må gjøres for å sikre en god og rimelig bolig til alle?
Først og fremst å slutte å betrakte bolig som en "investering". De aller fleste av oss kjøper en bolig for å bo i den - det er altså bruksverdien som er det sentrale, ikke bytteverdien. Dette betyr at "markedet" må ut av boligpolitikken.
Hvordan kan det skje? Rødt har nylig kommet med et program for boligpolitikk som betyr forbedringer - men som ikke går langt nok: http://rødt.no/politikk/andre-program/bolig-og-byutviklingsprogram-for-r%c3%b8dt/

Etter mitt syn er det to viktige tiltak som trengs i tillegg:
a. En aktiv distriktspolitikk. Dersom vi fortsetter å sentralisere i samme tempo som nå, vil det bety at det må bygges mange nye boliger i de største byene, samtidig som hus blir stående tomme i distikts-Norge. I tillegg til at det er en gigantisk sløsing med ressurser, betyr det at det må bygges forholdsvis flere boliger for å dempe presset. Det trengs altså en grundig gjennomgang av all distriktspolitikk for å unngå videre sentralisering - som innebærer en aktiv landbrukspolitikk, en aktiv fiskeripolitikk, desentralisering av statlige tjenester (Brønnøysundregisteret er et utmerket eksempel) og styrking av kommuneøkonomien.
b. Fjerne prispresset på boliger. Dette kan skje ved å avskaffe eiendomsmeglerne. Ved boligskifte betaler man i dag dokumentavgift til staten. Denne kan brukes til å opprette (desentraliserte) boligkontorer. Når noen ønsker å bytte bolig, melder de dette inn til boligkontoret. Kontoret har ansvar for å få tatt en takst (teknisk og verdimessig) av boligen. Deretter legges boligen ut med en fast pris. De som er interesserte i boligen, legger inn en "interessemelding" - og det foretas en loddtrekning blant de interesserte. Ingen budrunde - intet prispress oppover. Dette vil dempe markedet kraftig - og vil fjerne snylterne (les: eiendomsmeglerne) fra maktposisjonen de har i dag.

Verre enn fryktet!

Jeg har tidligere (/rfk/79172/blog/?BlogYear=2010&BlogMonth=6&BlogWeek=-1) skrevet om hvordan den såkalte "Samhandlingsreformen" kommer til å få dramatiske konsekvenser for de som er gamle og kronisk sjuke. Samhandlingsreformen er en endring av helsevesenet som først og fremst kommer de unge med enkle og ukompliserte lidelser til gode - de som passer inn i de "standardiserte pasientforløpene" som økonomene ser for seg skal være styrende for helsevesenet.
Så jeg hadde planlagt en "hva var det jeg sa"-blogg utpå sommeren en gang, når resultatene av reformen begynte å vise seg.

Nå har reformen virket i 2 måneder, og resultatet er allerede blitt verre enn jeg tenkte det skulle bli. En gjennomgang av Aftenposten viser tragiske resultater av at regjeringen som kaller seg "rødgrønn" har satset på at penger er "insentivet" for samarbeid i helsetjenesten. Når en ressurssterk mann som Knut Anton Mork står fram i Aftenposten og forteller hvilke konsekvenser "reformen" har fått for hans kone (http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Felt-av-reformen-6754110.html) kan vi bare ane hvilke tragedier folk som har mindre ressurser gjennomgår. Foreløpig er det ingen store oppslag om det, men dersom det finnes noen oppegående journalister som begynner å grave litt, vil jeg tro at de finner mange fortvilte mennesker med kroniske lidelser som nå er blitt "overført" til en kommunehelsetjeneste som ikke aner hva de skal gjøre med dem.

Og rehabilitering som skulle være et satsingsområde, blir også nedprioritert: http://www.aftenposten.no/meninger/Na-rammes-hjertepasientene-6754708.html. Nå er det jo rett nok litt uklart om det et sammenslåingsprosessen ved Oslo Universitetssykehus eller om det er "samhandlingsreformen" som er hovedproblemet her. Uansett - rehabilitering er blitt markedsført som et av "hovedgrepene" ved "samhandlingsreformen" - men det dreier seg altså også i dette tilfellet om falsk markedsføring.

Dessverre er det foreløpig få motstemmer å høre. Mitt eget forbund - Norsk Sykepleierforbund - ligger langflate (med unntak av et par kritiske merknader i høringsuttalelsen til ny helse- og omsorgstjenestelov http://www.lovdata.no/all/nl-20110624-030.html). Legeforeningen har vært nokså tamme de også. Imidlertid ser det nå ut til å spre seg et "grasrotopprør" blant fastlegene i forhold til den nye forskriften. Helseministeren prøver å omdanne fastlegene til helsebyråkrater - målstyrte og detaljregulerte. I denne saken (http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/60-prosent-av-legene-protesterer-mot-helseministeren-6752874.html) heier vi på fastlegene............

Reformen fra helvete

Stortinget har nå behandlet kommunesammenslåings- og markedsstyringsreformen. Dessverre kommer det ikke fram i Stortingsbehandlingen (www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2009-2010/inns-200910-212/) hvilke dramatiske konsekvenser den såkalte "Samhandlingsreformen" kommer til å få.
Utrolig nok har Arbeiderpartiet klart å få med seg Senterpartiet på en reform som vil medføre massive kommunesammenslåinger. De har også klart å få med seg SV på en reform som vil medføre en like massiv markedsretting av helsesektoren.

I denne sammenhengen er den såkalte "opposisjonen" heller ikke mye å stole på. Deres felles merknader til Stortingsmelding 47 (2008-2009) har ingen som helst tanker om hva som skjer når helsevesenet blir så markedsrettet som "Samhandlingsreformen" legger opp til (www.frp.no/filestore/Forslagtilendringerisamhandlingsreformen.pdf). Tvert imot går opposisjonen inn for ENDA MER marked i helsesektoren.

Mange har påvist at det grunnleggende premisset for "Samhandlingsreformen" - at Norge "bruker mest i verden" på helse er feil. Denne påstanden gjentas av helseministeren under behandlingen av reformen: www.regjeringen.no/nb/dep/hod/kampanjer/samhandlingsreformen.html . Noe som viser at helseministeren enten ikke er i stand til å lese enkel statistikk som denne: www.ssb.no/helsesat/arkiv/art-2008-04-09-01.html - eller at hun bevisst feilinformerer Stortinget. For en grundig gjennomgang av hvor feilinformert Stortinget er blitt, anbefaler jeg å lese rapporten "Helsesektorens økonomiske og organisatoriske utfordringer" - som kan lastes ned her: http://www.velferdsstaten.no/Forsiden/?article_id=49439

I det svenske magasinet etc viser Johan Ehrenberg hvordan borgerlig politikk føres etter "det var det ingen som tenkte på"-prinsippet www.etc.se/30768/foerdummande-icke-ideologi/. Samme prinsippet ser vi i Norge. Når effekten av den "rødgrønne" "Samhandlingsreformen" kommer, er det sannsynligvis mange i Sp som kommer til å stå fram og si "Var det virkelig nødvendig å slå sammen kommuner for å få til reformen? Det ante vi ikke". Og tilsvarende mange SVere kommer til å stå fram og si "Medførte "Samhandlingsreformen" virkelig en eksplosjon av private løsninger og nedlegginger av lokalsjukehus? Det ante vi ikke". Når helsepolitikk avideologiseres og man leter etter den "beste løsning" og "gode insentiver" - er økonomismen det eneste prinsipp man styrer etter. Og økonomismen er som kjent verken spesielt "rød" eller "grønn". Og nedbygginga av det felles offentlige helsevesenet kommer til å framstilles som en naturlov - "noe som bare skjedde". For "Samhandlingsreformen" var det jo ikke noe galt med?

I min semesteroppgave ved Høgskolen i Volda analyserer jeg konsekvensene av "Samhandlingsreformen" - og påviser at slik denne reformen er utformet, vil den i første rekke gagne de pasientene som har enkle og ukompliserte lidelser. Altså det stikk motsatte av hva den "rødgrønne" regjeringen hevder. Semesteroppgaven min finner du her: www.itslearning.com/rfk/79172/samhandlingsreformen/

Å henrette en greker

Siden forrige blogginnlegg har situasjonen for Hellas gått fra ille til verre www.aftenposten.no/okonomi/article4163859.ece
Og til tross for at de aller fleste demonstrasjoner mot kuttene har vært fredelige, er det som regel bilder av "voldsomme demonstrasjoner" som slås opp i media - som her: e24.no/kommentarer/spaltister/manglende-baerekraft/20075482 Det gjelder tydeligvis i størst mulig grad å marginalisere grekernes rettferdige vrede over å bli plyndret. Noen ganger dukker det imidlertid opp saker også i borgerlige aviser som har en noe annen vinkling: www.dn.se/nyheter/varlden/vem-kastade-forsta-stenen-i-aten Når man ser fjernsynsbilder fra Aten, ser det ikke ut som en alt for fjern tanke at det er provokatører som gjør at demonstrasjonene "utarter".
Så - hva skjer "egentlig" i Hellas - og hvorfor bør grekerne få støtte i kampen mot finansbøllene. Denne filmen ("Debtocracy") forklarer godt sammenhengen i det som skjer i Hellas, og peker på mulige veier ut av krisen: www.youtube.com/watch
Filmen dokumenterer at Hellas nå er i ferd med å få problemer som men ellers bare ser i bananrepublikker - og i og med at vilkårene for "betjening" av gjeld er de samme som stilles til utviklingsland er det kanskje ikke så rart. Spesielt likte jeg kommentaren "IMF is a Zombie institution - you cannot kill it".
Og ser vi på CIAs faktabok om Hellas (CIA kan også brukes til noe.......), blir det rimelig åpenbart at de vilkårene Hellas stilles overfor, gjør det umulig å betjene gjelda og samtidig stå fram som et moderne og utvikla land: www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/gr.html Hellas har allerede (før "sparepakken" slår inn) arbeidsledighet på 12% og 20% av befolkninga under fattigdomsgrensa.
Ansvaret bankene har for å ha påført det greske folk disse lidelsene blir dokumentert her: www.youtube.com/watch
Alternativet til å la det greske folket ta regninga, er den samme som før:
La de rike betale krisa!
Nasjonaliser bankene!
Å gå inn for "redningspakken" www.aftenposten.no/okonomi/utland/article4139247.ece til Hellas vil si at man "redder" bankene og spekulantene og dømmer det greske folk til fattigdom.
Hvor mange døde grekere må til for at de rike skal bli fornøyd med "betjeningen" av gjelda?


 

Ikke fordi den har et svar

Noen bøker er skumle.
De starter alltid pent og forsiktig - og uten at du merker det, har de festet ballegrepet og tvinger deg inn i teksten på en slik måte at andre ting i en periode blir irrelevante.
Årets opplevelse startet på Bruns bokhandel i Trondheim. Ettersom sommeren medførte en lengre togreise, var jeg på utkikk etter reisefølge - og kom ut igjen med "Dirk Gently's Holistic Detective Agency" av Douglas Adams og "Ikke fordi den har et svar, men fordi den har en sang" av Tor Åge Bringsværd. Tilfeldig utvalg? For å si det med Dirk Gently "There is no such thing as "coincidence"".
Det er neppe tilfeldig at begge har skrevet om Odin (ok - for Adams' del ETTER at "Dirk Gently's Holistic Detective Agency" ble skrevet - men som Dirk Gently trolig også ville ha bemerket; ting skjer ikke alltid i den rekkefølgen vi oppfatter at de skjer). Guden som har skapt verden - og som seinere gir sitt ene øye for å FORSTÅ den. Guden som veit at det ikke uten videre er en god ting at guder griper inn i den verden de har skapt.
Men så smyger bøkene seg inn på deg på helt ulike måter. Der Adams får de mest absurde situasjoner til å virke hverdagslige, får Bringsværd det hverdagslige til å virke nytt og tankevekkende. Der Adams skriver (tildels hysterisk) morsomt - med en mørk undertone, skriver Bringsværd (denne gangen) mørkt med en lys undertone. Adams driver deg framover fra side til side - Bringsværd tvinger deg til å ta inn boka ord for ord (går det an å sluke langsomt?) og utfordrer deg hele tida til å lage dine egne bilder. For hvordan ser egentlig en flykrell ut?
Det er neppe heller tilfeldig at begge har skrevet om hva som skjer når "noen" griper inn og forandrer historiens gang. I begge tilfeller kunne det ha endt med katastrofe - men begge har (på en måte) en "lykkelig slutt".
Siden Bringsværds bok er ny av året, tenkte jeg å fortsette med den (og kanskje komme tilbake til Adams' ved en senere anledning).
Så hva "handler" "Ikke fordi den har et svar, men fordi den har en sang" om?
Bringsværd hadde ikke vært Bringsværd hvis han hadde holdt seg til ett tema. Han er en av disse gammeldagse forfatterne som håndterer mange ulike tema innen ett kapittel - og enda flere innenfor rammen av ei heil bok - i motsetning til de "moderne" Knausgårdene som stort sett bare håndterer ETT tema (seg sjøl).
Boka handler om den umulige kjærligheten som kanskje blir mulig - om Ammer og Vala og om Aila og Rantur.
Den handler om Krigel - poeten uten menneskelige følelser - som skriver for å nærme seg det menneskelige.
Den handler om hva som skjer når vi bygger våre forestillinger om "de andre" på våre egne fortellinger - uten å undersøke hvordan "de andre" faktisk er.
Den handler om hva som skjer når de undertrykte overtar - og om det er mulig for de undertrykte å behandle sine tidligere undertrykkere med respekt og verdighet.
Tematisk griper den også tilbake til den 30 år gamle "Ker Shus" - men denne gangen med mer håp og større tro på at det kan finnes en vei ut.
Hele veien med en språklig lekenhet - og nydannede ord for å beskrive en virkelighet som likner vår egen - men som likevel er helt forskjellig fra vår. Dette stiller sjølsagt krav til leseren om å bli med på leken, om å være med på at språk også må nydannes for å kunne beskrive en ny virkelighet. Og, nei, VG (http://www.vg.no/rampelys/artikkel.php?artid=10113527 ) en "birn" er IKKE en bjørn!
Så er det kanskje på tide med en liten reservasjon - før konklusjonen. Bringsværds forfatterskap er så stort og omfattende at jeg ikke på noen måte kan påberope meg å ha lest alt - men jeg har lest med glede. Og det gjennomgående "tema" i det jeg har lest (og det er godt mulig at Bringsværd sjøl vil være ravende uenig), er at det er viktigere å finne de gode spørsmålene, enn å ha de gode svarene. Bøkene er utforskende og søkende i jakten på nettopp det gode spørsmålet - som driver leseren til å problematisere (nesten) alt det vi i det daglige tar som en selvfølge.


Og som et svar på det som VG etterlyser i sin anmeldelse, avsluttes omtalen (av begge bøkene) med en vri på det kinesiske ordtaket;
Forfatteren skriver ikke fordi han har et svar. Han skriver fordi han har en fortelling.


P.s. - og så er det kanskje på tide å lese Ker Shus om igjen......

Miljøansvar - bare for andre

Det har vært generalforsamling i Statoil, og den "rød-grønne" regjeringen demonstrerer nok en gang at "aktivt eierskap" betyr at staten som eier overhodet  ikke har noen formeninger om statseide selskapers miljøansvar.
http://e24.no/makro-og-politikk/article3082943.ece

Foreløpig er ikke miljø- og helsekonsekvenser av oljesandutvinning sikre, men kanadiske myndigheter advarer mot å bade og spise fisk i områder der utvinning skjer
http://e24.no/boers-og-finans/article3084333.ece

Føre var? Etiske krav? Miljøkrav?
Det stiller vi (kanskje) til andre gjennom Statens Pensjonsfond Utland (Oljefondet). Slike krav hører tydeligvis ikke hjemme på generalforsamlingen til det norske selskapet som har størst engasjement i utlandet.

Interessant nok stiller svenske private fond krav til Statoil og stemmer mot oljesandutviklingen på generalforsamlingen. Mens de statlige investerer i oljesand. Så kanskje er det ikke bare den norske regjeringen som har problemer med troverdighet i forhold til miljøansvar.........
www.etc.se/21835/vaerldens-smutsigaste-energiprojekt/

Livet imiterer kunsten

Noen ganger blir det slik at kunsten gir god innsikt i samfunnet og de mekanismene som virker der.
Rett etter jul startet jeg lesinga av "Nordaust-passasjen" av Kjartan Fløgstad. Som alltid (?) skriver Fløgstad godt. I utgangspunktet handler boka om to gutter som blir evakuert fra Spania under borgerkrigen. Gjennom en rekke omveier havner den ene i Mexico, og den andre i Sovjet. Fløgstad følger disse to ulike skjebnene i en parallellhandling - samtidig som han tar sidesprang som kommenterer dagens virkelighet.
(I parentes bemerket har han også et ramsalt spark til oss whiskysnobber; Norsk akevitt er blitt den nye merkevaren som eksporteres til alle land. Den aller mest eksklusive heter ÆØÅ - som er komplett umulig for utlendinger å uttale, og derfor er blitt den aller mest etterspurte.)
På side 86-87 kan man lese følgende passasje:
Den samrøystes dommen Stroem vs. Walker viste til liknande avgjerder i EU-domstolen og slo fast at fordi økonomisk utjamning og progressiv skattlegging var å sjå på som kollektiv bestikking av store veljergrupper, måtte retten forby slik verksemd som forsøk på korrupsjon. Som klår presedens kunne ein visa til den folkevalde og ustanseleg gjenvalde venezuelanske diktatoren Hugo Chavez, som i årevis hadde skusla bort statens oljeinntekter på å kjøpa veljarar, ved å gi fattigfolk skular, utdanning, helsestell, alderspensjon og betre livsvilkår. Derfor hadde han ein rettsordre hengande over seg og var ettersøkt over heile den frie verda. Uttrykt i tusen avisledarar slo den offentlege meining hardt ned på slikt misbruk av statens ressursar, som ein ikkje kunne karakterisere med andre ord enn massiv korrupsjon. Slike tilstandar kunne ikkje demokratiet og verdssamfunnet tåla.


Noen måneder senere utgir Civita boka "Diktator i forkledning" (http://www.civita.no/publikasjon/diktator-i-forkledning ) som viser at høyresidas tenketank gjør sitt aller beste for å leve opp til Fløgstads framstilling. I dette intervjuet med Klassekampen, gjør Kristian Tonning Riise (no relations - heldigvis!) sitt aller beste for å framstå enda mer absurd parodisk enn Fløgstad ( http://www.klassekampen.no/61067/article/item/null/gar-i-strupen-pa-chvez ):

Riise hevder at Chávez har blitt valgt på udemokratisk vis og at han bruker demokratiske rammeverk «ikke for å nå demokrati, men for å sementere autoritære strukturer». Et av bokas kapitler heter «Kunsten å stjele valg».
- Mener du Chavez er en diktator?
- Nei, han er ikke det i akademisk forstand. Men han har vært veldig flink til å gi retorikken sin og måten å bygge opp samfunnet på en demokratisk innpakning. Han er en autoritær leder som ikler seg demokratiets rammeverk. sier Riise, som håper boka skal bidra i «debatten om grensedragningen mellom demokrati og diktatur».

Og litt lengre ned:

Ifølge Riise kan Chávez bruke statens ressurser på å drive egen valgkamp, bøtelegge eller til og med stenge opposisjonelle medier, fengsle folk uten rettssak eller dom og nekte opposisjonelle å stille til valg.
- Legger man sammen disse mekanismene, får man ikke et demokratisk valg, men et demokratisk utfall av et udemokratisk valg, sier Riise.
I 1998 hadde 20 prosent av venezuelanere over 18 år ikke registrert seg som velgere. Foran valget i fjor hadde 96 prosent av de stemmeberettigede registrert seg som velgere. Ved presidentvalget i 1998 var valgdeltakelsen 63,76 prosent. Ved siste presidentvalg i oktober 2012 var den på 80,52 prosent. (I USA var den på 58,9 prosent.)
- Hva sier slike tall om demokratiet i Venezuela?
- Jeg er enig i at valgdeltakelse er en av tingene som kan gi en indikasjon på demokrati, og dette er en av tingene som gjør Venezuela veldig interessant også. Det er jo ingen tvil om at det fortsatt eksisterer en enorm folkelig oppslutning om Chávez, sier han.

Som Monty Python ville ha sagt: "Say no more!"

Etter at intervjuet ble gjort, har Chavez forlatt oss - og det kan være all mulig grunn til å følge med på hva høyresida både her til lands og i Latin-Amerika kommer til å sette inn av propaganda rettet mot reformene Chavez fikk gjennomført.
Men kanskje kan det også være et visst håp om at debatten om Venezuela etter Chavez kan ta en mer saklig vending - slik som i denne kronikken i Aftenposten: http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Venezuela-sett-fra-Norge-7148145.html#.UULsjRzA32s

Død eller begeistret?

Under overskriften «Venstresiden på dødsleiet?» i Haugesunds Avis, har Knut Birkeland noen tanker om venstresidas framtid. Birkeland avslutter med at «Dette er ikke en nekrolog eller en spådom…».
Jeg er absolutt enig med Birkeland i at det er for tidlig å skrive venstresidas nekrolog.

Globalt perspektiv

Er det virkelig slik at alle idealene nå er døde? Globalt sett er det mye som ikke har fylt forventningene til de som var unge og radikale på 70-tallet. Likevel kan man ikke erklære «venstresida» død og begravet;

• I Uruguay er president Jose Mujica elsket av de fattige, og er en president som tar sosial utjevning alvorlig.
• I Venezuela har Hugo Chavez bidratt til å gi millioner av fattige et verdig liv og politisk innflytelse.
• Cuba ble aldri et sosialistisk paradis – men er en humanitær stormakt. Kubanske leger redder liv på Haiti og i en rekke land i Sør-Amerika. Cuba var avgjørende for avskaffelsen av apartheid i Sør-Afrika.

For bare å nevne noen eksempler. Fortsatt er det slik at tanken om rettferdighet og sosiale og demokratiske rettigheter for alle lever i beste velgående.

Sverige som eksempel

Ved valget i 2010 fikk den svenske Alliansen (Moderaterna, Kristdemokraterna, Folkpartiet og Centerpartiet) 49,87% av stemmene. De rødgrønne (Socialdemokraterna, Miljöpartiet og Vänsterpartiet) fikk 43,60%. Sverigedemokraterna fikk 5,70%.
Ved valget i år, fikk Alliansen 39,3% av stemmene – og samtlige av partiene gikk tilbake. De rødgrønne fikk 43,7% av stemmene – altså en marginal framgang. Og hvor gikk velgerne? Noen ser ut til å ha gått til Feministisk initiativ som fikk 3,1% - og dermed ikke ble representert i Riksdagen. Flesteparten av de borgerlige velgerne ser ut til å ha gått til Sverigedemokraterna, som kommer inn med et rekordhøyt antall representanter i Riksdagen.
Den svenske venstresida ligger ikke «på dødsleiet» - men den har ikke klart å mobilisere nok velgere til å få til et reelt systemskifte. Alliansen har privatisert velferdstjenester – noe som har liten folkelig støtte. Alliansen har sørget for et svensk skolesystem i fritt fall – og lista kunne gjøres mye lengre. Alt dette burde gi venstresida bortimot åpent mål i valgkampen. Men de som er misfornøyd med den borgerlige politikken, har ikke gått til venstre, men til høyre. Jeg er enig med Birkeland i at storparten av de 781.000 som stemte på SD ikke i utgangspunktet er rasister – de er bekymret for raseringen av det svenske velferdssamfunnet. Så det store spørsmålet blir dermed hvorfor SD har større appell enn venstresida? I motsetning til mange norske kommentatorer, tror jeg at mye av forklaringa er at «de rødgrønne» ble for LITE venstreorienterte.

Debatt og begeistring

I enkeltsaker er det veldig mange nordmenn som er enige med partier som befinner seg til venstre for sentrum. Så hvorfor klarer vi ikke å skape begeistring for den samlede politikken?
Jeg tror mye av utfordringen her i Norge, er det snevre debattklimaet – at ting blir tatt for gitt. Skal «venstresida» komme fram med våre løsninger – må vi også få rom for en bred debatt.
Et kort, og lokalt eksempel på debattklima; Da Simon Næsse reiste debatten om hvorfor en «robust» og veldrevet kommune som Karmøy skulle slå seg sammen med det finansielle og politiske konkursboet Haugesund – ble han møtt med øredøvende taushet.
Rødt tar utfordringen – fram mot kommunevalget skal vi presentere løsninger som skaper debatt – og begeistring!
(trykket i Haugesunds Avis 23.09.14)

Nesbø mister grepet

Så er julehelga unnagjort - og med det årets skjønnlitteratur.
Som vanlig mye krim - og Jo Nesbøs "Politi" er gjennomlest. Jeg registrerer 6ere på terningen, og lurer litt på hvorfor. Etter min vurdering, er Nesbø i ferd med å miste grepet.
Bakgrunnen for min påstand, er at boka er full av irriterende feil - som det hadde tatt Nesbø (eller konsulentene i forlaget) relativt kort tid å rette opp. La meg ta noen (utvalgte) eksempler:

a. En sentral del av beskrivelsen av en av hovedpersonene i boka, er at han hører på "The Dark Side of the Moon". Her påstår Nesbø friskt og freidig at det er David Gilmour som synger på avslutningssporene - mens en rask gjennomlytting ville ha avslørt at det er Roger Waters. Hvis det er et poeng hvem det er som synger, gjelder det å ha riktig vokalist - ellers faller poenget stendødt til jorden.

b. En av personene dopes ned med middelet "nitrasepan". Et raskt søk i Felleskatalogen ville ha vist at det heter "nitrazepam". Og personen spekulerer i om det kan være sprøytet inn i kapselen til kaffemaskinen. Samme søk i Felleskatalogen ville ha vist at nitrazepam (Apodorm og Mogadon) bare finnes i tablettform i Norge - stoffet måtte altså ha blitt knust og plassert inne i kaffekapselen.

c. En annen av personene blir drept ved injeksjon av luft i blodårene, slik at han får en blodpropp i hjernen. Greit nok - men her påstår Nesbø at det som forårsaker blodproppen er injeksjon av luft i ei blodåre bak øyeeplet (!). Greit nok å være kreativ - men min gjetning (dvs. om jeg hadde vært drapsmannen) er at det sannsynligvis ville ha skjedd gjennom injekson av luft i veneflonen (det perifere venekateteret) som Nesbø beskriver at personen allerede hadde innlagt. Enkelt, raskt, og umulig å spore (ingen ekstra nålemerker på pasienten).

d. Nesbø påstår at Byrådet i Oslo kan innsette og avsette (permittere) politimestere. Som erfaren krimforfatter bør Nesbø vite at politimesteren er statstjenestemann. Byrådet kan gjerne ønske, leggge press på osv. - men de har ingen instruksjonsmyndighet eller ansettelsesmyndighet når det gjelder politimesteren.

e. Videre gjør Nesbø et poeng ut av at et (ikke navngitt) parti tar kontakt med politimesteren for å få ham aktivt med i partiet. Fortsatt (tydeligvis) under forutsetning av at politimesteren er underlagt Byrådets myndighet. Etter Kommunelovens §14 ville politimesteren i så fall ikke vært valgbar til bystyret - ettersom han leder en forvaltningsgren. Og dermed blir det hele nokså meningsløst. Vitsen med kontakten, må jo være å få en populær politimester til å stå fram som representant for Partiet - og når han da ikke er valgbar, faller også dette dødt til jorden.


I krim er en av spillereglene at det er detaljene som avgjør - det er detaljene som bringer etterforskeren på sporet, og det er detaljene som feller forbryteren. Da skal man ikke slumse med detaljene slik Nesbø gjør her.

Kommunal kvinneforakt

Også publisert som leserinnlegg i Haugesunds Avis:

Det nærmer seg 1. mars, og elever på de videregående skolene skal søke seg ut i læreplasser for å få en fagutdannelse.
Helsefagarbeidere er en yrkesgruppe som vi vet det kommer til å bli stor mangel på de neste 20 årene. I alle festtaler omtales disse i rosende ordelag, og ungdommen oppfordres til å søke utdanning innenfor helse- og oppvekstfag.
Når ungdommen er ferdigutdannet, har imidlertid kommunene lite annet å tilby, enn massiv forakt for det yrket som ungdommen velger å satse på. En forakt som gir seg uttrykk i at kommunen tar det for gitt at det å være helsefagarbeider er en hobby, eller til nød en ekstrajobb.
I Haugesunds Avis lørdag den 31. januar har Haugesund kommune utlyst stillinger for helsefagarbeidere som følger:

• 3 stillinger på 14,08%
• 2 stillinger på 52,82%
• 1 stilling på 21,13%

Hvilket signal ønsker Haugesund kommune å gi framtidige helsefagarbeidere med slike stillingsbrøker: 
«Velkommen som lærling i Haugesund kommune. Vi håper du bruker læretida til å bli godt gift – for du kommer ikke til å få en jobb det er mulig å leve av etterpå»?