Om regneferdigheter

Rådmannen i Haugesund har regnet ut at Haugesund kommune gikk med 142 millioner i overskudd i 2017.

Man må også være god i matte for å jobbe i helsesektoren. For å regne ut riktige medisindoser, blodtrykk og temperaturkurver. Men også for å skjønne hvordan hverdagen skal gå opp. Når man har 34,1 % fast stilling, hvor mange ekstravakter må man ta for å ha råd til utgiftene neste måned? Og hvor mye må man spare denne måneden i tilfelle det ikke er ekstravakter å få neste måned? Og hvordan blir det egentlig med ferie, omsorgspermisjon eller sykelønn hvis man er for syk til å ta ei ekstravakt men ikke da din faste vakt var?

Sånn er hverdagen til alt for mange kvinner. En hverdag hvor man må gå rundt med kalkulator i lomma, bekymre seg for lønningsdagen og alltid være klar for å gå på jobb. Å jobbe ufrivillig deltid, eller å være «undersysselsatt» som det statistiske begrepet er, er en stor frihetsberøvelse. Det gjør at man ikke kan planlegge framtida si, være trygg på inntekta si eller tørre å si ifra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen.

Det er en grunn til at helsefagarbeidere i små brøk­stillinger ikke har lagd sitt eget #metoo-opprop. Når sjefen bestemmer om du får ekstravakta du trenger har du ikke råd til å være til bry. Og dette gjelder i hovedsak kvinner. Hele 72 % av de som jobber ufrivillig deltid er kvinner, og helse- og omsorgssektoren er på mange måter både verst og best.

Verst fordi så mange stillinger utlyses i deltid, noe Klassekampen nylig presenterte i en gjennomgang av stillingsutlysninger på finn.no. 72 % av jobbene som helsefagarbeider var deltid i 2017, 52 % for sykepleiere.

Best fordi denne sektoren er det faktisk mulig å rydde opp i ganske raskt. Det er offentlige stillinger, hovedsakelig i kommunene og sykehusene, hvor politikere kan stilles til ansvar.

Siden det nå er 8. mars, så kan kanskje rådmannen sette seg ned sammen med tillitsvalgte i fagforbundet og regne ut hva det koster å gi helsefagarbeidere en jobb å leve med og ei lønn å leve av?