Livet imiterer kunsten

Noen ganger blir det slik at kunsten gir god innsikt i samfunnet og de mekanismene som virker der.
Rett etter jul startet jeg lesinga av "Nordaust-passasjen" av Kjartan Fløgstad. Som alltid (?) skriver Fløgstad godt. I utgangspunktet handler boka om to gutter som blir evakuert fra Spania under borgerkrigen. Gjennom en rekke omveier havner den ene i Mexico, og den andre i Sovjet. Fløgstad følger disse to ulike skjebnene i en parallellhandling - samtidig som han tar sidesprang som kommenterer dagens virkelighet.
(I parentes bemerket har han også et ramsalt spark til oss whiskysnobber; Norsk akevitt er blitt den nye merkevaren som eksporteres til alle land. Den aller mest eksklusive heter ÆØÅ - som er komplett umulig for utlendinger å uttale, og derfor er blitt den aller mest etterspurte.)
På side 86-87 kan man lese følgende passasje:
Den samrøystes dommen Stroem vs. Walker viste til liknande avgjerder i EU-domstolen og slo fast at fordi økonomisk utjamning og progressiv skattlegging var å sjå på som kollektiv bestikking av store veljergrupper, måtte retten forby slik verksemd som forsøk på korrupsjon. Som klår presedens kunne ein visa til den folkevalde og ustanseleg gjenvalde venezuelanske diktatoren Hugo Chavez, som i årevis hadde skusla bort statens oljeinntekter på å kjøpa veljarar, ved å gi fattigfolk skular, utdanning, helsestell, alderspensjon og betre livsvilkår. Derfor hadde han ein rettsordre hengande over seg og var ettersøkt over heile den frie verda. Uttrykt i tusen avisledarar slo den offentlege meining hardt ned på slikt misbruk av statens ressursar, som ein ikkje kunne karakterisere med andre ord enn massiv korrupsjon. Slike tilstandar kunne ikkje demokratiet og verdssamfunnet tåla.


Noen måneder senere utgir Civita boka "Diktator i forkledning" (http://www.civita.no/publikasjon/diktator-i-forkledning ) som viser at høyresidas tenketank gjør sitt aller beste for å leve opp til Fløgstads framstilling. I dette intervjuet med Klassekampen, gjør Kristian Tonning Riise (no relations - heldigvis!) sitt aller beste for å framstå enda mer absurd parodisk enn Fløgstad ( http://www.klassekampen.no/61067/article/item/null/gar-i-strupen-pa-chvez ):

Riise hevder at Chávez har blitt valgt på udemokratisk vis og at han bruker demokratiske rammeverk «ikke for å nå demokrati, men for å sementere autoritære strukturer». Et av bokas kapitler heter «Kunsten å stjele valg».
- Mener du Chavez er en diktator?
- Nei, han er ikke det i akademisk forstand. Men han har vært veldig flink til å gi retorikken sin og måten å bygge opp samfunnet på en demokratisk innpakning. Han er en autoritær leder som ikler seg demokratiets rammeverk. sier Riise, som håper boka skal bidra i «debatten om grensedragningen mellom demokrati og diktatur».

Og litt lengre ned:

Ifølge Riise kan Chávez bruke statens ressurser på å drive egen valgkamp, bøtelegge eller til og med stenge opposisjonelle medier, fengsle folk uten rettssak eller dom og nekte opposisjonelle å stille til valg.
- Legger man sammen disse mekanismene, får man ikke et demokratisk valg, men et demokratisk utfall av et udemokratisk valg, sier Riise.
I 1998 hadde 20 prosent av venezuelanere over 18 år ikke registrert seg som velgere. Foran valget i fjor hadde 96 prosent av de stemmeberettigede registrert seg som velgere. Ved presidentvalget i 1998 var valgdeltakelsen 63,76 prosent. Ved siste presidentvalg i oktober 2012 var den på 80,52 prosent. (I USA var den på 58,9 prosent.)
- Hva sier slike tall om demokratiet i Venezuela?
- Jeg er enig i at valgdeltakelse er en av tingene som kan gi en indikasjon på demokrati, og dette er en av tingene som gjør Venezuela veldig interessant også. Det er jo ingen tvil om at det fortsatt eksisterer en enorm folkelig oppslutning om Chávez, sier han.

Som Monty Python ville ha sagt: "Say no more!"

Etter at intervjuet ble gjort, har Chavez forlatt oss - og det kan være all mulig grunn til å følge med på hva høyresida både her til lands og i Latin-Amerika kommer til å sette inn av propaganda rettet mot reformene Chavez fikk gjennomført.
Men kanskje kan det også være et visst håp om at debatten om Venezuela etter Chavez kan ta en mer saklig vending - slik som i denne kronikken i Aftenposten: http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Venezuela-sett-fra-Norge-7148145.html#.UULsjRzA32s