onsdag 14. oktober 2015

Hva er god litteratur?

Som oppfølging av innlegget om fantastisk litteratur ( http://riisepettersen.blogspot.com/2015/08/ikke-fordi-den-har-et-svar.html ), har jeg denne gangen tenkt å hive meg ut på dilettantismens avgrunnsdype hav.......

Med andre ord  - "Det var en mørk og stormfull natt......"   - eller noe sånt. Eller mer presist - det hele startet vel med at jeg slet meg gjennom to bind av "Min kamp". Og det ble absolutt en kamp. Sjelden har jeg utsatt meg for noe så drepende kjedelig. Forrige gang var "Sataniske vers" - men da hadde jeg i alle fall vett nok til å stoppe etter 200 sider.

Så - hva er det egentlig som gjør ei bok god eller dårlig?

Litteraturkritikere (og -vitere) vil trolig henge seg opp i allusjoner, komposisjon, språkføring og plassering i forfatterskapet.

For mitt vedkommende har jeg landet på at det er to ting som gjør bøker verdt å lese (uansett sjanger):
a. minimalisme
b. indre logikk
Om bøker oppfyller disse to grunnkravene, kan jeg godta at språket ikke er helt perfekt. Jeg kan leve med trykkfeil. Og jeg kan til og med leve med faktafeil (om de ikke blir alt for grove).

For å være mer konkret:

a. Minimalisme betyr å kutte vekk alt som er unødvendig. Akkurat som i musikken. Har du en bra låt, er det som regel en dårlig ide å slenge på noen ekstra strykere & congas. Det blir bare støy (som i Eurovision). Og har du et bra konsept for boka, holder det med dette:
"Ove er niogfemti år gammel. Han kjører Saab." (Fra "En mann ved navn Ove"). Sammenlign så med Knausgårds uendelige ordsalat:
«Jeg gikk inn på baderommet og låste døren, rotet gjennom skittentøyskorgen og fant den brune, stygge kordfløyelsbuksen, som var helt svart av skitt på knærne. Jeg tok på meg den, smatt inn på rommet og lette fram den fæle, gule strikkegenseren, tok på meg den , gikk i et ubemerket øyeblikk ned trappen og inn på kjelerommet, hvor støvlene, som var det styggeste fottøyet jeg hadde, stod, bar dem ut i gangen og tok dem på meg."

b. Indre logikk betyr at det som skrives må være sannsynlig, gitt det som er tema for boka. Douglas Adams kan få de mest absurde innfall til å høres plausible ut. Tor Åge Bringsværd kan (for eksempel i "Vår verden er dugg") få en postapokalyptisk verden til å framstå som kaotisk - men med et visst system i galskapen. Igjen i kontrast til Knausgård, som på en (eller mer korrekt 5) side(r) kokketterer med sin dårlige hukommelse - for deretter 20 sider senere å gjengi i detalj hva en tidligere (nesten)kjæreste hadde på seg da de gikk tur i skogen nesten 20 år tidligere. Grøss!

fredag 4. september 2015

Vil de ha naboens penger?



Gjentatte ganger påstår Høyre og FrP at Haugesund blir påført utgifter som regionsenter – uten å gå inn på hvilke utgifter dette dreier seg om. Senest framførte Svein Erik Indbjo denne påstanden under kulturdebatten på biblioteket den 25. august.
Så la oss bli konkrete her, og se på hvilke regionfunksjoner Haugesund har:
·         Videregående skoler – betalt av fylkeskommunen. Gir Haugesund inntekter og arbeidsplasser.
·         Haugesund sjukehus – betalt av staten. Gir Haugesund inntekter og arbeidsplasser.
·         Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesjukehus – privat eid, stort sett statlig finansiert. Gir Haugesund inntekter og arbeidsplasser.
·         Høgskolen Stord/Haugesund – betalt av staten. Gir Haugesund arbeidsplasser og inntekter.
·         Politiet – betalt av staten. Gir Haugesund arbeidsplasser og inntekter.
·         Som regionsenter huser Haugesund også Kystverket og Sjøfartsdirektoratet – som ikke representerer utgifter for Haugesund
Etter mine begreper burde dermed Haugesund ha netto inntekter og gevinster ved å være regionsenter. Det hadde derfor vært greit om Høyre og/eller FrP kunne si noe konkret om disse to spørsmålene:

a. Hvilke utgifter er det Haugesund har som regionsenter, og hvor store er de (altså hvor stor andel av kommuneøkonomien er det snakk om)?
b. Hvis Haugesund kommune får mindre inntekter enn kommunen burde ha hatt, så er det vel INNTEKTSSYSTEMET, og ikke KOMMUNEGRENSENE det er noe galt med? For det er vel ikke slik at Høyre og FrP i Haugesund ønsker  kommunesammenslåing for å få tak i inntektene til nabokommunene?

(tidligere publisert som leserinnlegg i Haugesunds Avis)

tirsdag 11. august 2015

Mistenkelig sjukdom?

Så er "partiet for folk flest" og "partiet for mindre byråkrati" igjen ute og mistenkeliggjør folks sjukdom: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3207393.ece 

I årevis har høyresida mast om at sjukelønnsordninga er "for god" og at "fraværet er for høyt". Det har vært forslag om redusert %-vis lønn, om karensdager og andre ting som skal gjøre det vanskeligere å være sjuk. Og egenmeldingsordninga har alltid vært det som har vært "verst". Nå viser det seg at egenmeldt fravær er relativt stabilt. Arbeidsplasser som er med i IA-avtalen (Inkluderende Arbeidsliv) kan i mange tilfeller vise til redusert korttidsfravær - sjøl om retten til egenmeldinger er utvidet. Andre arbeidplasser opplever økning i kortidsfraværet, men nedgang i det samlede sykefraværet - og noen arbeidsplasser opplever ingen endring.

Det er altså ikke mulig å påvise noen sammenheng mellom "raus sjukelønn", raus egenmeldingsordning og sjukefravær. Eller kort sagt det som sosialister alltid har sagt; folk som får tillit, snyter ikke.

Og dermed er det fastlegene som skal "tas". Siden det legemeldte sjukefraværet øker, så må jo legene være for "slepphendte" med sjukemeldingene? Og løsningen: Som vanlig når høyresida skal komme opp med noe: Mer kontroll, mer byråkrati, mer arbeid for spesialistene. Og hele tanken med fastlegeordningen skal undergraves: Når folk blir sjuke over lengre tid, skal ikke legen som kjenner dem ha oppfølgingsansvaret - de skal sparkes videre i systemet. 

Typisk nok vil verken Høyre eller FrP si noe før valget om hva de vil gjøre med sjukelønna - men de vil vurdere "tiltak" og "nye elementer"......
Har ikke velgerne krav på å få vite hvor fattige de kommer til å bli hvis høyresidas tiltak blir iverksatt?

Og hva med å forenkle helsevesenet og frigjøre tid for legene? Slik at langtidssjuke kan få bedre oppfølging og hjelp til å komme inn i arbeidslivet (i en grad de sjøl ønsker og har mulighet)? Hva med å stille krav til arbeidskjøperne om å legge forholdene bedre til rette slik at folk kan være i jobb også med noe redusert funksjonsevne?

Til slutt: Her er et helt gratis forslag for å redusere byråkrati og gi bedre medisinsk oppfølging:
Sett alle fastleger på fast lønn! Dermed frigjøres ressurser fra unødvendig byråkrati med trygderefusjoner både hos legene og hos NAV.

Grunn til panikk?

Ettersom sjukefravær, sjukelønn og alt annet som har med sjukdom å gjøre er heftig diskutert for tida - er det vel grunn til å spandere to innlegg på saken.

Det store og sentrale spørsmålet her er jo om det faktisk har skjedd en "eksplosjon" i sjukefraværet? Av alle media er det faktisk Aftenposten som har vært mest edruelig, og har gitt rom for flere innlegg som viser at det faktisk ikke skjer noen "eksplosjon", og at det overhodet ikke er grunn til panikk. Senest i dag er forskere fra Høyskolen i Oslo på banen og viser at det er gode grunner til at utgiftene vokser - og at det i alle fall ikke holder å skylde på arbeiderklassen: www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3403096.ece

Dessverre er det nok liten grunn til å tro at dette kommer til å sette noen som helst stopper for økonomistenes mas om at "utgiftene eksploderer".

Det som kunne vært interessant i denne debatten, er å få en oppstilling av det som faktisk betales inn til Folketrygden i forhold til det som går ut av "eksploderende utgifter". I Sverige er det tidsskriftet etc som tar debatten. Den borgerlige regjeringen der har akkurat same syn på de sjuke som den påstått "rødgrønne" regjeringen vår: De sjuke er "stønadsmottakere" og dermed en utgiftspost som må krympes mest mulig (til tross for at Sverige ikke har et Kongelig Norsk Pensjonsfond Utland som skal gå med overskudd). Og dermed argumenterer man som om det er en økonomisk katastrofe for staten at folk er sjuke. Etc påviser at den svenske sjukelønnsordninga (som skiller seg en del fra den norske) faktisk går med overskudd: www.etc.se/24446/myten-om-de-dyra-sjuka/

Og sjøl om jeg ikke syns det er det sentrale i debatten, så skulle det faktisk ikke forbause meg om dette økonomiske argumentet er bygget på et relativt svakt grunnlag i Norge også.........

Tøv om sjukelønn

Under tittelen «Skulkelønnsordning» onsdag 30. desember er Peder Sjo Slettebø fra Unge Høyre ute og synser friskt om den norske sjukelønnsordninga. Budskapet er at her «må» det kuttes – virkemidlet er mistenkeliggjøring av arbeiderklassen.
Fakta her er at NAVs tall for tredje kvartal i år viser at sykefraværet det siste året har økt fra 6,1 prosent til 6,9 prosent. Det betyr at det nå er 0,1 prosentpoeng høyere enn i 2001, da de første direkte sammenlignbare tallene er tilgjengelige. Rundt en tredjedel av økningen antas å skyldes svineinfluensaen. Og både i 2002 (7,7%) og 2003 (8,1 %) var sykefraværet høyere enn i år. Det forhindrer ikke Sjo Slettebø fra å friskt (?) påstå at det er «skulk» som er årsaken. Hvor har han det fra? Finnes det en eneste undersøkelse som kan gi belegg for at norske arbeidere «skulker» og at denne «skulken» er blitt dramatisk mye større?
Sjo Slettebø har tydeligvis liten erfaring fra arbeidslivet sjøl. Det er inen menneskerett å levere egenmelding. Dersom arbeidsgiver har mistanke om at arbeidere misbruker ordningen med egenmelding, har arbeidsgiver full rett til å be om at ALT fravær legitimeres med legemelding. Dersom Sjo Slettebø vet om noen som «skulker», bør han umiddelbart ta kontakt med vedkommendes arbeidsgiver og gi beskjed om at vedkommende misbruker ordningen. Det er helt unødvendig å gå til kollektiv avstraffelse av alle sjuke, fordi om noen (svært få) misbruker ordningen.
Også i Sverige er de sjuke blitt «for dyre». Der har høyreregjeringens tiltak begynt å gi effekter. Försäkringskassan (som omtrent tilsvarer norske NAV) regner med at rundt 16.000 personer som har hatt midlertidig førtidspensjon, blir tvunget over på sosialstøtte den nærmeste tiden. I Sverige – som statsministeren (og Sjo Slettebø?) har som inspirasjonskilde – har man altså lykkes å gjøre noe med statistikken over sykemeldte og uføre. Det er det motsatte av å gjøre noe med problemene med at folk blir syke – og for at folk som ikke kan arbeide for fullt skal finne en verdig og rimelig produktiv rolle i samfunnet.
Om vi nå holder oss i nærmiljøet – og ser på hvor «kostbare» de sjuke er, så kan jo Sjo Slettebø studere Haugesund kommunes årsmelding for 2008. Såvidt jeg kan lese ut av den, er Haugesund kommunes netto utgifter til sjukelønn (altså utgifter fratrukket refusjon fra NAV) på 45 millioner kroner. Det Høyre har sølt bort på finansspekulasjoner (jeg vil anta at Sjo Slettebø husker «Terra-saken»?) - er altså nok til å finansiere Hagesund kommunes utgifter til sjukefravær i 3 år. Er det arbeiderklassen som er problemet her, Sjo Slettebø?
Den norske sjukelønnsordninga er bygd på tillit. Mistillit er smittsomt og undergraver støtten til velferdsordningene. Høyres stadige mistenkeliggjøring og mistillit til de som skaper verdiene er en bombe under velferdsstaten.
Den samme Sjo Slettebø stilte også opp på TVHaugaland for å "presisere" sitt innlegg:
Legg merke til diskusjonsteknikken. Hver gang en påstand blir avslørt, hopper Sjo Slettebø over til en ny påstand. Det blir ikke debatt av slikt - det er omtrent som å høre Jens diskutere sjukefravær med Magnus Marsdal.
Neste blogg: Om ekspertutvalgets anbefalinger til tiltak for å redusere sjukefraværet.



Forsk meg her, og forsk meg der......

Vi går inn i de dager hvor Sigbjørn skal finne ut hvor "oljepenger" kan spares.

Til å hjelpe seg med dette, har den "rød""grønne" regjeringen fått "forskere" fra Frisch-senteret. Disse "forskerne" har "regnet ut" at "Samfunnet" kan spare 15 milliader pr. år - dersom alle gjør det like bra (dvs. like billig) som "de beste" (dvs. de billigste).

Og hvordan har så "forskerne" kommet fram til dette tallet? Jo - man har regnet ut "hvor mange utdannede studenter og hvor mye forskning universitetene og høyskolene produserte fra 2004 til 2008." Og så har man sammenliknet de skolene som har utdannet flest, med de skolene som har utdannet færrest.

"Pris pr. student" er så satt til det den billigste skolen leverer - og så finner "forskerne" ut at man kan "spare 4,4 milliarder".
www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3552133.ece

Man trenger ikke være "forsker" for å beregne dette! En 12-åring med et regneark kunne gjort samme jobben - sannsynligvis like godt, og i alle fall mye billigere.
Jeg er ikke statsansatt.
Jeg er ikke "rasende".
Jeg er bare trøtt og lei av at en regjering som markedsfører seg sjøl som "rød" og "grønn" bestiller & bruker sånt vås!

Mer subsidiering av kapitalen

Jeg har tidligere (www.itslearning.com/rfk/79172/blog/ ) tatt til orde for å legge ned Statens Pensjonsfond Utland.

Nå viser det seg at Statens Pensjonsfond Utland ikke er den eneste måten den norske staten setter offentlige midler i spill - eller stiller dem til disposisjon for finanskapitalen, om man foretrekker mer diplomatiske formuleringer.

Her om dagen ble jeg tilfeldigvis oppmerksom på en liten notis i Aftenposten. Notisen henviste til Norges bruttogjeld til utlandet - som hadde gått ned i følge Statistisk Sentralbyrå. Som erklært statistisk tvangsnevrotiker, måtte jeg sjølsagt sjekke dette. Og ganske riktig - hos SSB finner man dette: www.ssb.no/brutgjeld/ . Og det viser rett nok at Norges bruttogjeld har gått ned - men det store spørsmålet er: Er dette virkelig en "gladnyhet"?
Denne tabellen viser at Norge har 138 milliarder i obligasjonsgjeld: http://www.ssb.no/brutgjeld/tab-2010-03-19-01.html

Dette er dobbel subsidiering av finanskapitalen. For det første betaler Norge renter av lån vi ikke hadde behøvd å ta opp (eller er det noen som på ramme alvor mener at den norske stat virkelig har BEHOV FOR  Å LÅNE?).

For det andre - som Wikipedia påpeker: no.wikipedia.org/wiki/Obligasjon - obligasjoner er fritt omsettelige.

Altså: Staten låner penger vi ikke hadde trengt å låne gjennom lånedokumenter som er fritt omsettelige. Vi overfører penger til private spekulanter som deretter kan selge papirene videre og tjene enda mer. Vi vrir omsetningshastigheten i "finansmarkedet" opp enda et par hakk.
Og: Vi bidrar dermed til at krisen blir enda verre: www.etc.se/25918/nu-kommer-notan-foer-finanskraschen/
Når har regjeringen som kaller seg "rød-grønn" tenkt å gjøre noe med galskapen?

Tilgi dem ikke!

I disse dager avholder NHO sin årskonferanse under tittelen "Velferdsfellen". Her prøver NHO å skape et inntrykk av at vi er i ferd med å "velferde oss til døde". Grunnlagsmaterialet - konferanse.nho.no/wp-content/uploads/2011/01/VELFERDSFELLEN.pdf - er tilsynelatende "objektivt" og saklig framstilt. Her er tillitvekkende tabeller og grafer.

Men går man inn i underlagsmaterialet og gransker det med et noenlunde kritisk blikk, ser man at det er mye rart ute og går her. Elin Ørjasæter har en noenlunde edruelig kommentar i e24 - e24.no/kommentar/e24-kommentar/article3972612.ece - og i Aftenposten påviser økonomiredaktør Ola Storeng hvordan NHOs regnestykke over antall uføretrygdede er ren bløff. Han påviser også at Norge har blant de aller høyeste sysselsettingsgradene i verden - www.aftenposten.no/meninger/kommentatorer/storeng/article3973696.ece . Grunnen til at NHO klarer å få diagrammet som viser antall uføretrygdede til å se dramatisk ut, er at de regner med at ALLE som er under 30 år og går på arbeidsavklaringspenger kommer til å ende opp som uføretrygdede.

Så kan man jo undre seg på hvorfor NHO går ut med så gjennomsiktige talltriks. Kanskje fordi de fleste journalister sluker det rått - og gjengir oppslagene fra NHO slik NHO vil ha dem. I forkant av årskonferansen fikk NHO laget en spørreundersøkelse som kunne leses som om det norske folk i stort omfang var trygdesnyltere: e24.no/makro-og-politikk/article3971042.ece . Og sjølsagt er det slik at "alle" kjenner "noen" som "burde ha jobbet". Det så vi også under sjukefraværsdebatten i fjor - "alle" kjente "noen" som "tok en tredagers" - men ingen klarte å finne "noen" igjen i sjukefraværsstatistikken.

Realiteten er - om man går inn på NAVs egne sider - at i 2008 ble det avdekket (og anmeldt) til sammen 1299 tilfeller av svindel. Disse tilfellene omfattet til sammen 155 millioner kroner: www.nav.no/183239.cms. Ideelt sett burde det sjølsagt ha vært 0 - men når man tar i betraktning at NAVs "omsetning" i 2008 var på nærmere 127 milliarder - ser man at dette utgjør litt i overkant av 1 promille av utbetalingene. 99,9% av NAVs kunder er dermed ærlige - og mottar ikke andre ytelser enn de har krav på.

Leser man NHOs grunnlagsdokumenter med (surmaget?) kritikk - ser man at budskapet er at "velferdsordningene er for gode" og at "det må lønne seg å jobbe". Hvilket vil si at de fattige må bli fattigere - nordmenn flest må for all del ikke betale mer i skatt. For å skape et bilde av "overdådige" velferdsordninger som er i ferd med å føre hele økonomien inn i kollaps, omgir NHO seg med omtrentligheter, villedende statistikk og tendensiøse meningsmålinger.
Norske velferdsordninger er basert på solidaritet og tillit - og på at alle bidrar. Når de rike i stadig større grad unndrar seg sitt samfunnsansvar - og bygger opp en mistanke om at "alle" er potensielle trygdemisbrukere - vil dette undergrave tilliten til systemet. Resultatet ser vi allerede - mer kontrollbyråkrati og dårligere ytelser. Og jo mer mistanken sprer seg, jo større vil kontrollbyråkratiet blir for å kunne legitimere at det er "ekte trygdemottakere" som får ytelsene.
NHO sprer grums og mistenksomhet.
Tilgi dem ikke - de vet hva de gjør!

mandag 10. august 2015

De rikes diktatur

Den såkalte "finanskrisen" ruller videre. Etter hvert som tiden går blir det mer og mer tydelig at "finanskrisen" egentlig er en spekulasjonskrise. De fattige i USA som sliter/slet med sine huslån ble syndebukker for et globalt spekulasjonsregime hvor finanssektoren er fullstendig frikoblet fra produksjonen. At et system der penger skaper penger & der målsettingen er å kjøpe billig og selge dyrt til en eller annen dust som ikke aner hva de kjøper (som for eksempel Haugesund kommune) er dømt til å kollapse, forutså Lenin allerede for 100 år sia.

Så langt ingen overraskelser. Det som imidlertid overrasker er politikernes håndtering av krisa. "Ingen" stiller spørsmålstegn ved mekanismene bak - og "alle" betrakter det som en selvfølge at de som har spekulert grovt har "rett" til å få de pengene de aldri har arbeidet for "tilbake".
Verst ute er (foreløpig) Hellas. I dag melder Aftenposten at gresk statsgjeld blir "nedgradert" enda en gang www.aftenposten.no/okonomi/utland/article4138145.ece - hvilket betyr at de som låner ut penger bestemmer at Hellas fordi de er fattige, skal være nødt til å blø enda mer for å "betale tilbake" penger som er lånt ut av finansinstitusjoner som var fullt klar over at investeringer i Hellas var risikable.

Så er spørsmålet - hvor kommer de fra, pengene som Hellas og andre låner? Svaret er så snublende enkelt at det knapt er synlig i den vanlige debatten: Fra de rike. Som Aftenposten dokumenterer - noen har penger www.aftenposten.no/okonomi/utland/article4137713.ece. Og disse pengene SKAL betales tilbake - koste hva det koste vil. At kapitalister ønsker å tjene penger og maksimere profitten er vel ingen bombe - men at politikere verden over faktisk går med på å legge hele samfunn i ruiner for at de rike skal få pengene sine, er vanskelig å forstå. Det dreier seg om folkevalgte som skal ivareta interessene til hele samfunnet - men det vi ser er et totalt knefall for de  rikes interesser. Som denne bloggen viser bilbo.economicoutlook.net/blog/ - så kommer det til å bli komplett umulig for Hellas å betale tilbake gjelda med de betingelser som EU og IMF stiller. Hellas blir et land som blir tvunget til å selge ut offentlig eiendom for ca. 400 milliarder, et land som fotsatt er et skatteparadis for de rike, og der store deler av befolkningen tvinges ned i fattigdom. Folkets lidelser er tydeligvis uinteressant for europeiske politikere - som Anders Borg: www.dn.se/ekonomi/borg-grekland-maste-spara .

Og Norge er også med - Oljefondet tjener grovt på andres ulykke: www.dn.no/forsiden/borsMarked/article2039084.ece . Eneste trøsten i dette tilfellet er at Oljefondet gjennom stadig å pumpe mer penger inn i den spekulative finansbransjen bidrar til sin egen undergang. Min prognose: Innen utgangen av 2013 er Oljefondets "verdi" halvert - og da går det kanskje an å diskutere hvordan oljepengene skal investeres i realøkonomien?
Og hva så? Finnes det en vei ut av de rikes diktatur - eller må vi finne oss i at de som har snyltet på fellesskapet også skal få diktere vilkårene for samfunnsformasjonen? Som vanlig er Johan Ehrenberg klartenkt: dagens.etc.se/krönika/greklands-förlorade-år .

Ekte demokrati får vi ikke før kapitalismen er avskaffet. I mellomtida kan vi innføre reformer som begrenser de rikes skadelige innflytelse på samfunnet:
- Ta offentlige tjenester tilbake - ingen spekulasjonskapital inn i drift av skoler, barnehager, helsetjenester eller renovasjon.
- Reguler bankene - eller helst; Nasjonaliser dem (men det blir vel litt for mye sosialdemokrati for den regjeringen som kaller seg "rød""grønn")
- Aktivt arbeid for å avskaffe skatteparadis - i første omgang å trekke alle norske investeringer ut
- Avskaff Oljefondet - trekk pengene ut av spekulasjonsøkonomien og inn i realøkonomien (f.eks. til utvikling av grønn teknologi)
- Innfør Tobin-skatt på alle finanstransaksjoner
- Aktiv støtte til gresk, irsk, portugisisk og spansk fagbevegelse som slåss mot nedskjæringene


En trussel mot folkestyret

Finn Martin Vallersnes har lørdag 27. Juni et innlegg i ”Haugesunds Avis” som jeg antar det er meningen at leserne skal skumme igjennom i sommervarmen. Jeg håper det er et forsøk på kåsering ved Stortingets sommerferie – om man skal ta Vallersnes på alvor er innlegget forstemmende lesning som viser at Høyre utgjør en alvorlig trussel mot demokratiet.
Under tittelen ”Demokratisk underskudd i 8 år” prøver Vallersnes å la oss ta del i sine tanker om EØS, EU og krig og fred. Vallersnes skriver om de direktivene som EU pådytter oss gjennom EØS at ”Stortingets eneste jobb er å si ja eller nei – og nei er i realiteten et umulig valg, fordi EØS-avtalen da kan gå dukken”.
Her bidrar Vallersnes enten bevisst til å spre en feiloppfatning, eller så har han ikke lest EØS-avtalen. Den inneholder muligheter for reservasjon mot direktiver som er vedtatt i EU. At Stortinget velger å ikke bruke reservasjonsretten, er så sin sak – men den finnes faktisk. Og et av hovedargumentene fra ja-sida når EØS-avtalen ble pådytta oss uten folkeavstemning, var nettopp reservasjonsretten. I ettertid har vi hatt en folkeavstemning der folket sa klart og tydelig nei til EU. Dersom resten av Stortinget deler Vallersnes’ oppfatning om at ”nei er i realiteten et umulig valg” – så gir EØS-avtalen oss i realiteten ikke noe valg.
Gjennom løgn og fanteri har ja-sida dermed snikinnmeldt oss i EU! Dette er en demokratisk skandale – og en mye større trussel mot norsk samfunnsliv enn enhver ”snikislamisering” måtte innebære.
Merkelig nok tar Vallersnes i sitt kåseri ikke opp et annet demokratiproblem som han og hans parti har påført hjembyen Haugesund.
I løpet av nær framtid kommer Haugesund til å tape i retten i England – og dermed er nær 150 millioner tapt for kommunekassen. Dette kommer til å legge sterke bånd på politikerne i byen i mange år framover. For å vri litt på Vallersnes ”Bystyrets eneste jobb er å si ja eller nei – og ja er i realiteten et umulig valg, fordi økonomien da går dukken”. Byens politikere og innbyggere er fanget av det finansielle spekulasjonsspillet som Erna Solbergs departement sa ja til. Og som Høyre i Haugesund ivrig fulgte opp. TERRA-saken handler om politikere – og et politisk system – som anså det viktigere at kommuner skulle drive ”finansforvaltning” enn at de skulle tilby innbyggerne gode tjenester og sikkerhet for kommunale investeringer.
Gjennom stadig – lokalt, nasjonalt og internasjonalt – sørge for å flytte makt fra folkevalgte organer til byråkrater og finanshaier – undergraver Høyre demokratiet.