Omsorg eller industri?

 

Regjeringen Solberg lanserte i Meld. St. 15 (2017–2018) reformen «Leve hele livet» flere gode tiltak for en bedre eldreomsorg. Dessverre underfinansiert – slik de fleste reformer har vært de siste 40 år. Intensjonene var gode – men resultatene har (naturlig nok) ikke stått helt i stil med forslagene meldingen fremmet.

Under kapitlet «Mat og måltider» står det (i utdrag):

«Institusjonskjøkken med mat- og ernæringsfaglig kompetanse ser ut til å gi bedre mulighet for tilrettelegging og fleksibilitet i mattilbudet for den enkelte, sammenlignet med sykehjem som ikke har institusjonskjøkken. (…) Fordelen med kjøkken på sykehjemmet er at det er en nærhet til sykehjemsbeboeren, der de har mulighet til å endre på meny og tilpasse mat- og måltider til den enkeltes behov til enhver tid. Dette avhenger imidlertid av at det er mat- og kjøkkenfaglig kompetanse i kjøkkenet. Yrkesgrupper som institusjonskokker og kostøkonomer er viktig for å sikre helhetlig og god matomsorg i institusjonen. (…) I dag er det ingen formelle kompetansekrav for de som håndterer mat. Maten kan holde høy kvalitet når den forlater produksjonskjøkkenet, men om den ikke behandles riktig på veien til brukeren, kan næringsinnholdet forringes, og i verste fall kan brukeren bli syk. (…)En rekke yrkesgrupper utgjør nøkkelpersonell som er avgjørende for å lykkes med et godt mat- og ernæringsarbeid. Kokken har ansvaret for å sette opp meny, planlegge innkjøp, velge ut råvarer og lage maten samt anrette og presentere maten på en delikat måte. Kjøkkenfaglig leder er ansvarlig for produksjon og distribusjon av maten, og at matforsyningen fungerer i praksis. Maten skal ha høy kvalitet når den forlater kjøkkenet, den skal behandles riktig på veien til pasienten, samsvare med brukernes behov og serveres på en delikat og appetittvekkende måte. Ledere på offentlige kjøkken bør ha formell kompetanse på mat og ernæring. Det må være gode rutiner for samarbeid mellom kjøkken og sykehjemsavdeling, for å sikre god ernæring og gode måltidsopplevelser for hver enkelt spisegjest.»

Meldingen legger vekt på gode måltidsopplevelser og individuelt tilpasset ernæring som en sentral del av en god eldreomsorg, og foreslo en tilskuddsordning for oppretting/modernisering av lokale kjøkken.

Nå kan Haugesunds Avis melde at Karmøy kommune (sammen med Haugesund og Vindafjord?) har ønsker om å bygge et stort kjøkken for industriell framstilling av mat – og legge ned lokale kjøkken. Med andre ord å forlate alle tanker om lokalt tilberedt mat og samspill mellom omsorgspersonale og ernæringsfaglig kompetanse.

Varaordføreren uttaler i sakens anledning «– Eg trur denne løysinga vil gi dei tilsette enda meir tid til å vere til stades for bebuarane.» Dette må basere seg på tro alene. Stortingsmeldingen viser at nærhet til kjøkken frigjør kapasitet hos pleiepersonalet, samtidig som det sikrer bedre og mer individuelt tilpasset kosthold for beboerne; «I hovedsak produserer og leverer sentralkjøkkenet kun middager. Dette utgjør bare ett av måltidene i døgnet. Det betyr at pleiepersonalet står for resten av dagens måltider.»

En stor undersøkelse som tidsskriftet Sykepleien (2010) gjennomførte ved landets sykehjem, konkluderte blant annet med «Helsevesenet bør unngå sparetiltak som går ut over maten og ernæringsarbeidet ved sykehjemmene. Både med hensyn til samfunnsøkonomi og den enkeltes livskvalitet synes det fornuftig å sikre at beboerne har en god ernæringstilstand, og dermed unngå konsekvensene forbundet med de komplikasjoner som kan oppstå som følge av en dårlig ernæringstilstand.»

Her må Karmøy ta et valg; ønsker kommunen å prioritere omsorg og livskvalitet hos sykehjemsbeboerne – eller ønsker kommunen å bli en industriell aktør i mattilberedning?

 

Kunsten å avfolke Norge.

 

Gjennom skiftende regjeringer er vi blitt overøst med «informasjon» om hvor «dyrt» det er å drive små kommuner. Erna drev det så langt som til å tvangssammenslå fylker og kommuner for å få «robuste enheter». Den gang var det en viss (om enn ganske behersket) motstand fra Arbeiderpartiet.

Nå er Arbeiderpartiet i regjering – og da er plutselig retorikken den samme som fra Erna. Men framgangsmåten er mye sleipere;

a.      Sørge for underfinansiering av kommunene, slik at spesielt små distriktskommuner får problemer med å drive tjenestene

b.      Tilby «frivillig tvang» for at kommunene skal få bedre økonomi (https://www.nrk.no/nordland/kommunalminister-bjornar-skjaeran-varsler-mulig-tvang-mot-_fattige_-kommuner-1.17879260 )

Det kommunalministeren underslår her, er at ÅRSAKEN til at små kommuner har dårlig økonomi, er at de er mer «tungdrevne» enn store kommuner. Det er flere små skoler, vesentlig større distrikt som skal dekkes av hjemmetjenesten, store arealer som skal vedlikeholdes av teknisk etat osv. osv. Når staten i tillegg gjør det vanskeligere å bo i distriktene – senest gjennom et skandaløst forslag om nedbygging av posttjenester (som heldigvis utløste så mye protester at det ble skrinlagt) – så er hensikten med utspillet ikke så veldig godt kamuflert. Målet er sentralisering. Dersom distriktskommuner skal få bedre økonomi, er «løsningen» å legge ned småskoler (slik at alle småbarnsforeldrene som har mulighet til det flytter til sentrale strøk) – og å bygge «omsorgsgettoer» for kommunens eldre innbyggere i kommunesenteret. Og dermed får vi «robuste» kommuner med innbyggere som er konsentrert rundt kommunesenteret.

Og kommunalministeren unnslår seg heller ikke for å skyve de eldste innbyggerne foran seg:

– Vi vil få veldig stor økning i behovene innen helse og omsorg i fremtiden. Samtidig blir det færre i arbeidsaktiv alder i de fleste kommunene. Da må vi gjøre flere grep, forklarer kommunalministeren.

Som jo er en konsekvens av regjeringens politikk. Når folk tvinges inn mot sentrum, blir det naturlig nok færre i yrkesaktiv alder i kommunen.

Spørsmålet som bør stilles av samtlige journalister (og politikere);

Hvis det skal føres høyrepolitikk uansett – hva skal vi da med et «arbeider»parti?

 

Gradert og lykkelig!

 Midt oppi en streik for å få orden på sjukepengene - som blant annet har bakgrunn i en katastrofalt lang saksbehandlingstid hos NAV - kommer Vestre med et forslag som

a. nedvurderer kompetansen hos fastlegene

b. mistenkeliggjør de sjukmeldte

c. vil øke saksbehandlingstiden hos NAV til enda mer katastrofale lengder.

Som vanlig uten ETT ENESTE kritisk spørsmål fra NRK.

På toppen av det hele (og her syns jeg Legeforeningen er alt for slappe) vil han behandle helsevesenet som en fabrikk, der fastlegene skal få standardiserte maler for hvordan de skal sjukmelde. Uten å ta hensyn til at et av de viktigste behandlingstiltakene er tillitsforholdet mellom pasient og fastlege - der legen får utøve sitt faglige skjønn og ta hensyn til pasientens unike situasjon.

For da ikke å snakke om at bortimot 1/3 av det legemeldte fraværet skyldes at folk blir sjuke av å være på jobb. Så da skal den som blir sjuk av å jobbe tvinges til å møte opp på den arbeidsplassen som forårsaket sjukdommen. Vestre må gjerne prøve å forklare hvordan dette skal gjøre folk friskere og få sjukefraværet ned. Så langt kan jeg ikke se at han har prøvd.......

For å hjelpe ministeren godt på vei, har NRK nå rullet ut propagandaapparatet som skal bakke opp ministeren. Sannsynligvis kommer mange "frie og uavhengige" (eller "redaktørstyrte" som de liker å kalle seg for å kamuflere oligarkene som ligger bak) til å følge opp NRKs "gladnyheter" om hvordan gradering er et mirakelmiddel som løser alle problemer med sykefravær. Pr. definisjon er det INGEN som er "graderte og ulykkelige" - så dem kommer vi aldri til å få høre om.......

Det hellige gjennomsnitt

 

20. april kan Haugesunds Avis fortelle oss at Karmøy kommune i løpet av de neste 3 årene skal spare 160 millioner innen pleie og omsorg. I tillegg kan avisen meddele at Karmøy kommune ligger 163 millioner over gjennomsnittet i forbruk. Til dette kan man innledningsvis bemerke 2 ting;

A. den ene ministeren etter den andre har nå reist rundt i flere år og fortalt at «Norge går tom for folk lenge før vi går tom for penger.» Det gjelder med andre ord ikke Karmøy – som ser ut til å være tom for penger allerede nå?

B. At Karmøy kommune «ligger over gjennomsnittet» sier INGENTING om hva som er et fornuftig nivå. Kanskje er det de andre kommunene som ligger for lavt? Hvis det ikke er definert klart hva som er gode tjenester og hva det koster, er det ikke relevant å være under eller over gjennomsnittet. Og; har avisen vurdert hva som skjer med gjennomsnittet dersom formålet til alle landets kommuner er å komme NED på gjennomsnittet?

Kommunedirektøren og stabssjefen kan fortelle at kommunen har god kompetanse internt – men ønsker å leie inn ekstern ekspertise for å vurdere økonomi og tiltak. Det kommer sannsynligvis til å bli en ekstremt dårlig investering. Lang tids erfaring i kommunehelsetjenesten har lært meg at eksterne konsulentfirma stort sett stiller med regneark og beregner ulike gjennomsnitt – en jobb som en hvilken som helst ungdomsskoleklasse kunne gjort raskere og helt gratis.

Det er vel rimelig å anta at Karmøy har forbedringspotensial (i likhet med andre kommuner) – men her er det veldig mye kommunen kan få gratis;

1.      Bruk forvaltningsrevisjonsrapportene aktivt – her har eksterne allerede sett på (og kommunen betalt for) ulike sider ved driften som kan forbedres.

2.      Sett ned en arbeidsgruppe med tillitsvalgte og verneombud – de kan garantert (og helt gratis) gi en analyse av kommunens arbeidstidsordninger, sjukefravær og arbeidsmiljøutfordringer.

3.      Høgskulen på Vestlandet har masterprogrammer i både ledelse og administrasjon og helse. Her er det stort potensial for praktisk rettede masteroppgaver som kan gi Karmøy kommune innspill til tjenesteforbedring. Kanskje ikke så mye innsparing – men en hjelp til å se hvilke muligheter som fins til forbedring.

4.      Karmøy kommune har brukerorganisasjoner/frivillige som kan gi innspill til svakheter i tjenestetilbudet og hvordan samspillet mellom kommune og frivillige kan bli bedre.

Dette bør kunne gi Karmøy kommune et godt utgangspunkt for å utvikle tjenester som kan møte morgendagens behov – ikke bare krype ned mot gjennomsnittet. Og kanskje være grunnlag for å gi regjeringen tilbakemelding om at det ikke er tjenestene som er for rause – men rammene til kommunene som er for dårlige?

Når følelsene tar overhånd

Av en eller annen grunn har Aftenposten valgt å la Knut Olav Åmås stå fram med sterke følelser: 

https://www.aftenposten.no/kultur/kommentar/i/M7A1WJ/naa-kommer-det-et-lite-stikk 

Jeg skjønner ikke helt hvorfor Aftenposten gir spalteplass til en antivitenskapelig og illiberal skribent - så herved litt oppklarende opplysninger: 

a. Åmås skryter av sine mange doser med corona-vaksiner - og konkluderer: "Jo da, jeg fikk også korona, tross de mange dosene, men jeg fikk jeg den i en ganske lett form. Det er sånn vaksiner skal virke og virker."

Eh - nei: Vaksine er et preparat som brukes til å stimulere immunapparatet slik at den som vaksineres, blir immun uten å gjennomgå sykdom. (https://sml.snl.no/vaksine). Det er ingen evidens for at covid-vaksiner gir immunitet (som Åmås korrekt belyser med egen erfaring) eller forebygger smitte til andre. Det ligger altså ingen vitenskapelig begrunnelse bak de mange dosene - det er åpenbart et trosspørsmål.

b. Neste påstand; "Det enorme apparatet som ble satt i gang i 2020 for å utvikle og produsere nok vaksiner på svært kort tid, det virket. Det var stort sett uvaksinerte som trengte behandling eller døde. På samme tid økte andelen vaksinemotstandere med 20 prosent og ble brekkstang for kamp mot andre vaksiner." Når mesteparten av befolkningen er uvaksinert, er det statistisk sett ikke noen overraskelse at det er flest uvaksinerte som dør. Hvis de fleste som døde var vaksinerte - hadde det vært en katastrofe! Behendig nok unnlater Åmås å nevne at det jevnet seg ut etter hvert som vaksinene ble rullet ut. Og nå er situasjonen den at FHI nekter å koble sammen vaksineregisteret med dødsårsaksregisteret. Så pr. i dag er situasjonen at VI IKKE VET om det er flere uvaksinerte enn vaksinerte som dør av covid.

c. Påstand: "I tillegg motvirker vaksiner selve marerittet, antibiotikaresistens, som vil sette moderne medisin tilbake til en tilstand få kan forestille seg." Neppe - de fleste vaksiner forebygger virusinfeksjoner - og disse behandles IKKE med antibiotika. 

d. Et slags spørsmål: "Hvorfor si ja til å få noe injisert i kroppen når du ikke er helt sikker på hva det er og tviler enda mer på at det er nødvendig?"

Her bør Åmås vite at grunnprinsippet i norsk helselovgivning er informert samtykke. Hvis du ikke vet hva noe er eller hva det gjør, har du all grunn til å takke nei. Hvis ikke fastlegen din og/eller helsesykepleier er i stand til å forklare hva det er og hva det gjør - kan du ikke avgi et informert samtykke til behandlingen. 

e. Det mest alvorlige - yrkesforbud for helsepersonell: "Vi bør omplassere helsepersonell som ikke ønsker å la seg vaksinere. Det er jo en selvfølge at de slutter opp om den forskningsbaserte behandlingen og omsorgen de er ansatt for å gi."  Her bruker Åmås influensa som eksempel - men influensavaksinen beskytter ikke pasientene (https://www.bt.no/helse/i/pQq4mE/vaksinerte-leger-kan-fortsatt-spre-influensa ) - så dette er igjen å utsette folk for alvorlige restriksjoner uten vitenskapelig grunnlag.

Konklusjon: "Antivaxere" er en liten menighet med lite gjennomslag. Godt dokumenterte vaksiner der effekten overgår bivirkningene skal man sjølsagt ta - altså der det er et vitenskapelig grunnlag for å ta dem. Åmås' følelsesladde, ukorrekte og antivitenskapelige tilnærming spiller ballen rett over på "antivaxernes" banehalvdel. Da kan man sitte og diskutere hvem som føler mest & best - i stedet for å ha en opplyst debatt.