Det hellige gjennomsnitt

 

20. april kan Haugesunds Avis fortelle oss at Karmøy kommune i løpet av de neste 3 årene skal spare 160 millioner innen pleie og omsorg. I tillegg kan avisen meddele at Karmøy kommune ligger 163 millioner over gjennomsnittet i forbruk. Til dette kan man innledningsvis bemerke 2 ting;

A. den ene ministeren etter den andre har nå reist rundt i flere år og fortalt at «Norge går tom for folk lenge før vi går tom for penger.» Det gjelder med andre ord ikke Karmøy – som ser ut til å være tom for penger allerede nå?

B. At Karmøy kommune «ligger over gjennomsnittet» sier INGENTING om hva som er et fornuftig nivå. Kanskje er det de andre kommunene som ligger for lavt? Hvis det ikke er definert klart hva som er gode tjenester og hva det koster, er det ikke relevant å være under eller over gjennomsnittet. Og; har avisen vurdert hva som skjer med gjennomsnittet dersom formålet til alle landets kommuner er å komme NED på gjennomsnittet?

Kommunedirektøren og stabssjefen kan fortelle at kommunen har god kompetanse internt – men ønsker å leie inn ekstern ekspertise for å vurdere økonomi og tiltak. Det kommer sannsynligvis til å bli en ekstremt dårlig investering. Lang tids erfaring i kommunehelsetjenesten har lært meg at eksterne konsulentfirma stort sett stiller med regneark og beregner ulike gjennomsnitt – en jobb som en hvilken som helst ungdomsskoleklasse kunne gjort raskere og helt gratis.

Det er vel rimelig å anta at Karmøy har forbedringspotensial (i likhet med andre kommuner) – men her er det veldig mye kommunen kan få gratis;

1.      Bruk forvaltningsrevisjonsrapportene aktivt – her har eksterne allerede sett på (og kommunen betalt for) ulike sider ved driften som kan forbedres.

2.      Sett ned en arbeidsgruppe med tillitsvalgte og verneombud – de kan garantert (og helt gratis) gi en analyse av kommunens arbeidstidsordninger, sjukefravær og arbeidsmiljøutfordringer.

3.      Høgskulen på Vestlandet har masterprogrammer i både ledelse og administrasjon og helse. Her er det stort potensial for praktisk rettede masteroppgaver som kan gi Karmøy kommune innspill til tjenesteforbedring. Kanskje ikke så mye innsparing – men en hjelp til å se hvilke muligheter som fins til forbedring.

4.      Karmøy kommune har brukerorganisasjoner/frivillige som kan gi innspill til svakheter i tjenestetilbudet og hvordan samspillet mellom kommune og frivillige kan bli bedre.

Dette bør kunne gi Karmøy kommune et godt utgangspunkt for å utvikle tjenester som kan møte morgendagens behov – ikke bare krype ned mot gjennomsnittet. Og kanskje være grunnlag for å gi regjeringen tilbakemelding om at det ikke er tjenestene som er for rause – men rammene til kommunene som er for dårlige?