Elefant nummer 3

 Den neste elefanten følger også av den forrige. Det kommunekommisjonen har valgt å gjøre, er å legge fram 3 forslag til endringer før delutredning nummer 2 kommer. Om det som skal tas opp i utredning 2, sier kommisjonen blant annet (kap. 9.2.2):

Når det gjelder krav til hva som skal utredes, vil det med økende knapphet på arbeidskraft bli særlig viktig å analysere hvordan tiltak påvirker etterspørselen etter arbeidskraft. Det kan være aktuelt for kommisjonen å vurdere tiltak for bedre utredninger. Dette kan for eksempel være forsterkede krav til utredning av personellmessige konsekvenser av forslag om nye virkemidler, både for kommunesektoren samlet og for grupper av kommuner.

Statens styring av kommunesektoren bør i så stor grad som mulig være kunnskapsbasert. Dette innebærer blant annet at den bør baseres på kunnskap om effekt og virkning av ulik virkemiddelbruk. Det må også tas hensyn til at kommunene har til dels svært ulike forutsetninger for å ta imot og følge opp statens styring. Virkemidler som systematiske evalueringer er eksempler på tiltak som kan bidra til dette. Det er også viktig å ha systemer for å bidra til at tiltak og virkemidler som ikke fungerer eller virker etter hensikten blir vurdert fjernet.

 

Hvis man har hatt ønske om å gjøre et grundig arbeid og få gjort en utredning av hva som faktisk virker = at staten skal styre kunnskapsbasert, så hadde jo den naturlige arbeidsmåten vært at del 1 er analyse av problemområdene. Og del 2 der man da går videre og gjør en grundigere konsekvensutredning av ulike tiltak som følge av de hovedproblemene som man har identifisert. Men her gjør man da det omvendte  - man slenger ut en del tiltak uten at det er særlig godt fundert (se elefant nr. 4).

Elefant nummer 2

 Neste elefant (som kanskje kunne vært den første?) er mandatet til kommisjonen:

Formål

Kommisjonen skal foreslå endringer i statens styring av kommunesektoren som legger til rette for god ressursbruk, fleksibel bruk av personell og effektiv oppgaveløsning i kommunesektoren. Kommisjonen skal også vurdere og foreslå tiltak om det er andre forhold som binder kompetanse unødvendig, bidrar til unødvendig høye kostnader eller lite effektiv oppgaveløsning i kommuner og fylkeskommuner.

 

Som jo egentlig er vanskelig å være uenig. Det er (vil jeg tro) veldig få som ønsker seg ineffektiv oppgaveløsning i kommunesektoren. Den mest interessante kommentaren til mandatet er det kommunekommisjonen sjøl som står for (side 89 – 90):

Kommisjonen mener at utredninger av tiltak som treffer kommunene, i mange tilfeller er for svake. Utredningene er for lite opptatt av hvordan noe skal kunne gjennomføres i en kommunesektor med kommuner og fylkeskommuner med svært ulike forutsetninger (…)  At det politiske systemet ofte har løsningen klar på forhånd, slik at hensikten med en utredning i praksis blir å begrunne et valg som allerede er truffet, bidrar også til disse problemene.

 

Det illustreres jo veldig tydelig av kommunekommisjonen sjøl. Kommunalministeren gikk ut omtrent før rapporten var ferdigtrykt og fortalte at her var det viktig at man fjerner kompetansekravene i kommunehelsetjenesten - https://sykepleien.no/2026/05/revidert-budsjett-regjeringen-vil-fjerne-kompetansekravene-i-kommunehelsetjenesten . Det ser ikke ut som kommunekommisjonen sjøl ser ironien i det de skriver.

Kommunekommisjonens elefanter

 Elefanten i rommet er et uttrykk for en åpenbar sannhet som ikke nevnes. Uttrykket kan også referere til et åpenbart problem eller risiko som ingen ønsker å diskutere.

Jeg har nå lest kommunekommisjonens første delutredning «En bærekraftig kommunesektor» - NOU 2026:1 – og kan slå fast at den er full av elefanter. Faktisk en hel flokk (noe som kanskje ikke burde overraske, ettersom elefanten er et flokkdyr…). Jeg har tenkt å gjennomgå den flokken som jeg har funnet – men må ta det forbehold at ettersom flokken er så stor, så kan det godt være at andre ser elefanter jeg har klart å overse.

Elefant nummer 1:

 Den første elefanten er kanskje den største. Det er at kommunekommisjonen gjentatte ganger presiserer at kommuneøkonomien «kommer til å bli strammere framover». Det blir framstilt nærmest som en naturlov. Samtidig så sier kommunekommisjonen selv at kommuneøkonomien er rammestyrt av Stortinget (f.eks s. 27) «Kommunesektoren finansieres gjennom skatteinntekter, tilskudd fra staten og brukerbetaling fra innbyggerne. Nivået på inntektsrammen, også den delen som kommer fra skatteinntekter, følger i all hovedsak Stortingets årlige budsjettvedtak.» Det ser ikke ut til at kommisjonen reflekterer noe mer over det. Men det som ligger i den konstateringen som kommunekommisjonen gjør selv, er jo nettopp det at det ikke er noen naturlov at kommuneøkonomien skal bli strammere framover. Det er en konsekvens av de vedtakene som Stortinget gjør. Hvis Stortinget vedtar at kommuneøkonomien skal bli bedre, så blir den bedre. Hvis Stortinget vedtar at kommuneøkonomi økonomien skal være stram, så blir den stram. Og det er en problemstilling som kommisjonen overhodet ikke drøfter.

Denne artikkelen i forbindelse med statsbudsjettet illustrerer det bedre enn jeg kunne klart sjøl; https://www.nrk.no/nordland/statsbudsjettet_-ordforere-overrasket-over-lave-tall-1.18048562