Så er "partiet for folk flest" og "partiet for mindre byråkrati" igjen ute og mistenkeliggjør folks sjukdom: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3207393.ece
I
årevis har høyresida mast om at sjukelønnsordninga er "for god" og at
"fraværet er for høyt". Det har vært forslag om redusert %-vis lønn, om
karensdager og andre ting som skal gjøre det vanskeligere å være sjuk.
Og egenmeldingsordninga har alltid vært det som har vært "verst". Nå
viser det seg at egenmeldt fravær er relativt stabilt. Arbeidsplasser
som er med i IA-avtalen (Inkluderende Arbeidsliv) kan i mange tilfeller
vise til redusert korttidsfravær - sjøl om retten til egenmeldinger er
utvidet. Andre arbeidplasser opplever økning i kortidsfraværet, men
nedgang i det samlede sykefraværet - og noen arbeidsplasser opplever
ingen endring.
Det
er altså ikke mulig å påvise noen sammenheng mellom "raus sjukelønn",
raus egenmeldingsordning og sjukefravær. Eller kort sagt det som
sosialister alltid har sagt; folk som får tillit, snyter ikke.
Og
dermed er det fastlegene som skal "tas". Siden det legemeldte
sjukefraværet øker, så må jo legene være for "slepphendte" med
sjukemeldingene? Og løsningen: Som vanlig når høyresida skal komme opp
med noe: Mer kontroll, mer byråkrati, mer arbeid for spesialistene. Og
hele tanken med fastlegeordningen skal undergraves: Når folk blir sjuke
over lengre tid, skal ikke legen som kjenner dem ha oppfølgingsansvaret -
de skal sparkes videre i systemet.
Typisk
nok vil verken Høyre eller FrP si noe før valget om hva de vil gjøre
med sjukelønna - men de vil vurdere "tiltak" og "nye elementer"......
Har ikke velgerne krav på å få vite hvor fattige de kommer til å bli hvis høyresidas tiltak blir iverksatt?
Og
hva med å forenkle helsevesenet og frigjøre tid for legene? Slik at
langtidssjuke kan få bedre oppfølging og hjelp til å komme inn i
arbeidslivet (i en grad de sjøl ønsker og har mulighet)? Hva med å
stille krav til arbeidskjøperne om å legge forholdene bedre til rette
slik at folk kan være i jobb også med noe redusert funksjonsevne?
Til slutt: Her er et helt gratis forslag for å redusere byråkrati og gi bedre medisinsk oppfølging:
Sett
alle fastleger på fast lønn! Dermed frigjøres ressurser fra unødvendig
byråkrati med trygderefusjoner både hos legene og hos NAV.
tirsdag 11. august 2015
Grunn til panikk?
Ettersom sjukefravær, sjukelønn og alt annet som har med sjukdom å
gjøre er heftig diskutert for tida - er det vel grunn til å spandere to
innlegg på saken.
Det store og sentrale spørsmålet her er jo om det faktisk har skjedd en "eksplosjon" i sjukefraværet? Av alle media er det faktisk Aftenposten som har vært mest edruelig, og har gitt rom for flere innlegg som viser at det faktisk ikke skjer noen "eksplosjon", og at det overhodet ikke er grunn til panikk. Senest i dag er forskere fra Høyskolen i Oslo på banen og viser at det er gode grunner til at utgiftene vokser - og at det i alle fall ikke holder å skylde på arbeiderklassen: www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3403096.ece
Dessverre er det nok liten grunn til å tro at dette kommer til å sette noen som helst stopper for økonomistenes mas om at "utgiftene eksploderer".
Det som kunne vært interessant i denne debatten, er å få en oppstilling av det som faktisk betales inn til Folketrygden i forhold til det som går ut av "eksploderende utgifter". I Sverige er det tidsskriftet etc som tar debatten. Den borgerlige regjeringen der har akkurat same syn på de sjuke som den påstått "rødgrønne" regjeringen vår: De sjuke er "stønadsmottakere" og dermed en utgiftspost som må krympes mest mulig (til tross for at Sverige ikke har et Kongelig Norsk Pensjonsfond Utland som skal gå med overskudd). Og dermed argumenterer man som om det er en økonomisk katastrofe for staten at folk er sjuke. Etc påviser at den svenske sjukelønnsordninga (som skiller seg en del fra den norske) faktisk går med overskudd: www.etc.se/24446/myten-om-de-dyra-sjuka/
Og sjøl om jeg ikke syns det er det sentrale i debatten, så skulle det faktisk ikke forbause meg om dette økonomiske argumentet er bygget på et relativt svakt grunnlag i Norge også.........
Det store og sentrale spørsmålet her er jo om det faktisk har skjedd en "eksplosjon" i sjukefraværet? Av alle media er det faktisk Aftenposten som har vært mest edruelig, og har gitt rom for flere innlegg som viser at det faktisk ikke skjer noen "eksplosjon", og at det overhodet ikke er grunn til panikk. Senest i dag er forskere fra Høyskolen i Oslo på banen og viser at det er gode grunner til at utgiftene vokser - og at det i alle fall ikke holder å skylde på arbeiderklassen: www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3403096.ece
Dessverre er det nok liten grunn til å tro at dette kommer til å sette noen som helst stopper for økonomistenes mas om at "utgiftene eksploderer".
Det som kunne vært interessant i denne debatten, er å få en oppstilling av det som faktisk betales inn til Folketrygden i forhold til det som går ut av "eksploderende utgifter". I Sverige er det tidsskriftet etc som tar debatten. Den borgerlige regjeringen der har akkurat same syn på de sjuke som den påstått "rødgrønne" regjeringen vår: De sjuke er "stønadsmottakere" og dermed en utgiftspost som må krympes mest mulig (til tross for at Sverige ikke har et Kongelig Norsk Pensjonsfond Utland som skal gå med overskudd). Og dermed argumenterer man som om det er en økonomisk katastrofe for staten at folk er sjuke. Etc påviser at den svenske sjukelønnsordninga (som skiller seg en del fra den norske) faktisk går med overskudd: www.etc.se/24446/myten-om-de-dyra-sjuka/
Og sjøl om jeg ikke syns det er det sentrale i debatten, så skulle det faktisk ikke forbause meg om dette økonomiske argumentet er bygget på et relativt svakt grunnlag i Norge også.........
Tøv om sjukelønn
Under
tittelen «Skulkelønnsordning» onsdag 30. desember er Peder Sjo Slettebø
fra Unge Høyre ute og synser friskt om den norske sjukelønnsordninga.
Budskapet er at her «må» det kuttes – virkemidlet er mistenkeliggjøring
av arbeiderklassen.
Fakta her er at NAVs tall
for tredje kvartal i år viser at sykefraværet det siste året har økt
fra 6,1 prosent til 6,9 prosent. Det betyr at det nå er 0,1 prosentpoeng
høyere enn i 2001, da de første direkte sammenlignbare tallene er
tilgjengelige. Rundt en tredjedel av økningen antas å skyldes
svineinfluensaen. Og både i 2002 (7,7%) og 2003 (8,1 %) var sykefraværet
høyere enn i år. Det forhindrer ikke Sjo Slettebø fra å friskt
(?) påstå at det er «skulk» som er årsaken. Hvor har han det fra?
Finnes det en eneste undersøkelse som kan gi belegg for at norske
arbeidere «skulker» og at denne «skulken» er blitt dramatisk mye større?
Sjo
Slettebø har tydeligvis liten erfaring fra arbeidslivet sjøl. Det er
inen menneskerett å levere egenmelding. Dersom arbeidsgiver har mistanke
om at arbeidere misbruker ordningen med egenmelding, har arbeidsgiver
full rett til å be om at ALT fravær legitimeres med legemelding. Dersom
Sjo Slettebø vet om noen som «skulker», bør han umiddelbart ta kontakt
med vedkommendes arbeidsgiver og gi beskjed om at vedkommende misbruker
ordningen. Det er helt unødvendig å gå til kollektiv avstraffelse av
alle sjuke, fordi om noen (svært få) misbruker ordningen.
Også i Sverige er de sjuke blitt «for dyre». Der
har høyreregjeringens tiltak begynt å gi effekter. Försäkringskassan
(som omtrent tilsvarer norske NAV) regner med at rundt 16.000 personer
som har hatt midlertidig førtidspensjon, blir tvunget over på
sosialstøtte den nærmeste tiden. I Sverige – som statsministeren (og Sjo
Slettebø?) har som inspirasjonskilde – har man altså lykkes å gjøre noe
med statistikken over sykemeldte og uføre. Det er det motsatte av å
gjøre noe med problemene med at folk blir syke – og for at folk som ikke
kan arbeide for fullt skal finne en verdig og rimelig produktiv rolle i
samfunnet.
Om vi nå holder oss i
nærmiljøet – og ser på hvor «kostbare» de sjuke er, så kan jo Sjo
Slettebø studere Haugesund kommunes årsmelding for 2008. Såvidt jeg kan
lese ut av den, er Haugesund kommunes netto utgifter til sjukelønn
(altså utgifter fratrukket refusjon fra NAV) på 45 millioner kroner. Det
Høyre har sølt bort på finansspekulasjoner (jeg vil anta at Sjo
Slettebø husker «Terra-saken»?) - er altså nok til å finansiere Hagesund
kommunes utgifter til sjukefravær i 3 år. Er det arbeiderklassen som er
problemet her, Sjo Slettebø?
Den
norske sjukelønnsordninga er bygd på tillit. Mistillit er smittsomt og
undergraver støtten til velferdsordningene. Høyres stadige
mistenkeliggjøring og mistillit til de som skaper verdiene er en bombe
under velferdsstaten.
Den samme Sjo Slettebø stilte også opp på TVHaugaland for å "presisere" sitt innlegg:
Legg
merke til diskusjonsteknikken. Hver gang en påstand blir avslørt,
hopper Sjo Slettebø over til en ny påstand. Det blir ikke debatt av
slikt - det er omtrent som å høre Jens diskutere sjukefravær med Magnus
Marsdal.
Neste blogg: Om ekspertutvalgets anbefalinger til tiltak for å redusere sjukefraværet.
Forsk meg her, og forsk meg der......
Vi går inn i de dager hvor Sigbjørn skal finne ut hvor "oljepenger" kan spares.
Til å hjelpe seg med dette, har den "rød""grønne" regjeringen fått "forskere" fra Frisch-senteret. Disse "forskerne" har "regnet ut" at "Samfunnet" kan spare 15 milliader pr. år - dersom alle gjør det like bra (dvs. like billig) som "de beste" (dvs. de billigste).
Og hvordan har så "forskerne" kommet fram til dette tallet? Jo - man har regnet ut "hvor mange utdannede studenter og hvor mye forskning universitetene og høyskolene produserte fra 2004 til 2008." Og så har man sammenliknet de skolene som har utdannet flest, med de skolene som har utdannet færrest.
"Pris pr. student" er så satt til det den billigste skolen leverer - og så finner "forskerne" ut at man kan "spare 4,4 milliarder".
www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3552133.ece
Man trenger ikke være "forsker" for å beregne dette! En 12-åring med et regneark kunne gjort samme jobben - sannsynligvis like godt, og i alle fall mye billigere.
Jeg er ikke statsansatt.
Jeg er ikke "rasende".
Jeg er bare trøtt og lei av at en regjering som markedsfører seg sjøl som "rød" og "grønn" bestiller & bruker sånt vås!
Til å hjelpe seg med dette, har den "rød""grønne" regjeringen fått "forskere" fra Frisch-senteret. Disse "forskerne" har "regnet ut" at "Samfunnet" kan spare 15 milliader pr. år - dersom alle gjør det like bra (dvs. like billig) som "de beste" (dvs. de billigste).
Og hvordan har så "forskerne" kommet fram til dette tallet? Jo - man har regnet ut "hvor mange utdannede studenter og hvor mye forskning universitetene og høyskolene produserte fra 2004 til 2008." Og så har man sammenliknet de skolene som har utdannet flest, med de skolene som har utdannet færrest.
"Pris pr. student" er så satt til det den billigste skolen leverer - og så finner "forskerne" ut at man kan "spare 4,4 milliarder".
www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3552133.ece
Man trenger ikke være "forsker" for å beregne dette! En 12-åring med et regneark kunne gjort samme jobben - sannsynligvis like godt, og i alle fall mye billigere.
Jeg er ikke statsansatt.
Jeg er ikke "rasende".
Jeg er bare trøtt og lei av at en regjering som markedsfører seg sjøl som "rød" og "grønn" bestiller & bruker sånt vås!
Mer subsidiering av kapitalen
Jeg har tidligere (www.itslearning.com/rfk/79172/blog/ ) tatt til orde for å legge ned Statens Pensjonsfond Utland.
Nå viser det seg at Statens Pensjonsfond Utland ikke er den eneste måten den norske staten setter offentlige midler i spill - eller stiller dem til disposisjon for finanskapitalen, om man foretrekker mer diplomatiske formuleringer.
Her om dagen ble jeg tilfeldigvis oppmerksom på en liten notis i Aftenposten. Notisen henviste til Norges bruttogjeld til utlandet - som hadde gått ned i følge Statistisk Sentralbyrå. Som erklært statistisk tvangsnevrotiker, måtte jeg sjølsagt sjekke dette. Og ganske riktig - hos SSB finner man dette: www.ssb.no/brutgjeld/ . Og det viser rett nok at Norges bruttogjeld har gått ned - men det store spørsmålet er: Er dette virkelig en "gladnyhet"?
Denne tabellen viser at Norge har 138 milliarder i obligasjonsgjeld: http://www.ssb.no/brutgjeld/tab-2010-03-19-01.html
Dette er dobbel subsidiering av finanskapitalen. For det første betaler Norge renter av lån vi ikke hadde behøvd å ta opp (eller er det noen som på ramme alvor mener at den norske stat virkelig har BEHOV FOR Å LÅNE?).
For det andre - som Wikipedia påpeker: no.wikipedia.org/wiki/Obligasjon - obligasjoner er fritt omsettelige.
Altså: Staten låner penger vi ikke hadde trengt å låne gjennom lånedokumenter som er fritt omsettelige. Vi overfører penger til private spekulanter som deretter kan selge papirene videre og tjene enda mer. Vi vrir omsetningshastigheten i "finansmarkedet" opp enda et par hakk.
Og: Vi bidrar dermed til at krisen blir enda verre: www.etc.se/25918/nu-kommer-notan-foer-finanskraschen/
Når har regjeringen som kaller seg "rød-grønn" tenkt å gjøre noe med galskapen?
Nå viser det seg at Statens Pensjonsfond Utland ikke er den eneste måten den norske staten setter offentlige midler i spill - eller stiller dem til disposisjon for finanskapitalen, om man foretrekker mer diplomatiske formuleringer.
Her om dagen ble jeg tilfeldigvis oppmerksom på en liten notis i Aftenposten. Notisen henviste til Norges bruttogjeld til utlandet - som hadde gått ned i følge Statistisk Sentralbyrå. Som erklært statistisk tvangsnevrotiker, måtte jeg sjølsagt sjekke dette. Og ganske riktig - hos SSB finner man dette: www.ssb.no/brutgjeld/ . Og det viser rett nok at Norges bruttogjeld har gått ned - men det store spørsmålet er: Er dette virkelig en "gladnyhet"?
Denne tabellen viser at Norge har 138 milliarder i obligasjonsgjeld: http://www.ssb.no/brutgjeld/tab-2010-03-19-01.html
Dette er dobbel subsidiering av finanskapitalen. For det første betaler Norge renter av lån vi ikke hadde behøvd å ta opp (eller er det noen som på ramme alvor mener at den norske stat virkelig har BEHOV FOR Å LÅNE?).
For det andre - som Wikipedia påpeker: no.wikipedia.org/wiki/Obligasjon - obligasjoner er fritt omsettelige.
Altså: Staten låner penger vi ikke hadde trengt å låne gjennom lånedokumenter som er fritt omsettelige. Vi overfører penger til private spekulanter som deretter kan selge papirene videre og tjene enda mer. Vi vrir omsetningshastigheten i "finansmarkedet" opp enda et par hakk.
Og: Vi bidrar dermed til at krisen blir enda verre: www.etc.se/25918/nu-kommer-notan-foer-finanskraschen/
Når har regjeringen som kaller seg "rød-grønn" tenkt å gjøre noe med galskapen?
Tilgi dem ikke!
I disse dager avholder NHO sin årskonferanse under tittelen
"Velferdsfellen". Her prøver NHO å skape et inntrykk av at vi er i ferd
med å "velferde oss til døde". Grunnlagsmaterialet - konferanse.nho.no/wp-content/uploads/2011/01/VELFERDSFELLEN.pdf - er tilsynelatende "objektivt" og saklig framstilt. Her er tillitvekkende tabeller og grafer.
Men går man inn i underlagsmaterialet og gransker det med et noenlunde kritisk blikk, ser man at det er mye rart ute og går her. Elin Ørjasæter har en noenlunde edruelig kommentar i e24 - e24.no/kommentar/e24-kommentar/article3972612.ece - og i Aftenposten påviser økonomiredaktør Ola Storeng hvordan NHOs regnestykke over antall uføretrygdede er ren bløff. Han påviser også at Norge har blant de aller høyeste sysselsettingsgradene i verden - www.aftenposten.no/meninger/kommentatorer/storeng/article3973696.ece . Grunnen til at NHO klarer å få diagrammet som viser antall uføretrygdede til å se dramatisk ut, er at de regner med at ALLE som er under 30 år og går på arbeidsavklaringspenger kommer til å ende opp som uføretrygdede.
Så kan man jo undre seg på hvorfor NHO går ut med så gjennomsiktige talltriks. Kanskje fordi de fleste journalister sluker det rått - og gjengir oppslagene fra NHO slik NHO vil ha dem. I forkant av årskonferansen fikk NHO laget en spørreundersøkelse som kunne leses som om det norske folk i stort omfang var trygdesnyltere: e24.no/makro-og-politikk/article3971042.ece . Og sjølsagt er det slik at "alle" kjenner "noen" som "burde ha jobbet". Det så vi også under sjukefraværsdebatten i fjor - "alle" kjente "noen" som "tok en tredagers" - men ingen klarte å finne "noen" igjen i sjukefraværsstatistikken.
Realiteten er - om man går inn på NAVs egne sider - at i 2008 ble det avdekket (og anmeldt) til sammen 1299 tilfeller av svindel. Disse tilfellene omfattet til sammen 155 millioner kroner: www.nav.no/183239.cms. Ideelt sett burde det sjølsagt ha vært 0 - men når man tar i betraktning at NAVs "omsetning" i 2008 var på nærmere 127 milliarder - ser man at dette utgjør litt i overkant av 1 promille av utbetalingene. 99,9% av NAVs kunder er dermed ærlige - og mottar ikke andre ytelser enn de har krav på.
Leser man NHOs grunnlagsdokumenter med (surmaget?) kritikk - ser man at budskapet er at "velferdsordningene er for gode" og at "det må lønne seg å jobbe". Hvilket vil si at de fattige må bli fattigere - nordmenn flest må for all del ikke betale mer i skatt. For å skape et bilde av "overdådige" velferdsordninger som er i ferd med å føre hele økonomien inn i kollaps, omgir NHO seg med omtrentligheter, villedende statistikk og tendensiøse meningsmålinger.
Norske velferdsordninger er basert på solidaritet og tillit - og på at alle bidrar. Når de rike i stadig større grad unndrar seg sitt samfunnsansvar - og bygger opp en mistanke om at "alle" er potensielle trygdemisbrukere - vil dette undergrave tilliten til systemet. Resultatet ser vi allerede - mer kontrollbyråkrati og dårligere ytelser. Og jo mer mistanken sprer seg, jo større vil kontrollbyråkratiet blir for å kunne legitimere at det er "ekte trygdemottakere" som får ytelsene.
NHO sprer grums og mistenksomhet.
Tilgi dem ikke - de vet hva de gjør!
Men går man inn i underlagsmaterialet og gransker det med et noenlunde kritisk blikk, ser man at det er mye rart ute og går her. Elin Ørjasæter har en noenlunde edruelig kommentar i e24 - e24.no/kommentar/e24-kommentar/article3972612.ece - og i Aftenposten påviser økonomiredaktør Ola Storeng hvordan NHOs regnestykke over antall uføretrygdede er ren bløff. Han påviser også at Norge har blant de aller høyeste sysselsettingsgradene i verden - www.aftenposten.no/meninger/kommentatorer/storeng/article3973696.ece . Grunnen til at NHO klarer å få diagrammet som viser antall uføretrygdede til å se dramatisk ut, er at de regner med at ALLE som er under 30 år og går på arbeidsavklaringspenger kommer til å ende opp som uføretrygdede.
Så kan man jo undre seg på hvorfor NHO går ut med så gjennomsiktige talltriks. Kanskje fordi de fleste journalister sluker det rått - og gjengir oppslagene fra NHO slik NHO vil ha dem. I forkant av årskonferansen fikk NHO laget en spørreundersøkelse som kunne leses som om det norske folk i stort omfang var trygdesnyltere: e24.no/makro-og-politikk/article3971042.ece . Og sjølsagt er det slik at "alle" kjenner "noen" som "burde ha jobbet". Det så vi også under sjukefraværsdebatten i fjor - "alle" kjente "noen" som "tok en tredagers" - men ingen klarte å finne "noen" igjen i sjukefraværsstatistikken.
Realiteten er - om man går inn på NAVs egne sider - at i 2008 ble det avdekket (og anmeldt) til sammen 1299 tilfeller av svindel. Disse tilfellene omfattet til sammen 155 millioner kroner: www.nav.no/183239.cms. Ideelt sett burde det sjølsagt ha vært 0 - men når man tar i betraktning at NAVs "omsetning" i 2008 var på nærmere 127 milliarder - ser man at dette utgjør litt i overkant av 1 promille av utbetalingene. 99,9% av NAVs kunder er dermed ærlige - og mottar ikke andre ytelser enn de har krav på.
Leser man NHOs grunnlagsdokumenter med (surmaget?) kritikk - ser man at budskapet er at "velferdsordningene er for gode" og at "det må lønne seg å jobbe". Hvilket vil si at de fattige må bli fattigere - nordmenn flest må for all del ikke betale mer i skatt. For å skape et bilde av "overdådige" velferdsordninger som er i ferd med å føre hele økonomien inn i kollaps, omgir NHO seg med omtrentligheter, villedende statistikk og tendensiøse meningsmålinger.
Norske velferdsordninger er basert på solidaritet og tillit - og på at alle bidrar. Når de rike i stadig større grad unndrar seg sitt samfunnsansvar - og bygger opp en mistanke om at "alle" er potensielle trygdemisbrukere - vil dette undergrave tilliten til systemet. Resultatet ser vi allerede - mer kontrollbyråkrati og dårligere ytelser. Og jo mer mistanken sprer seg, jo større vil kontrollbyråkratiet blir for å kunne legitimere at det er "ekte trygdemottakere" som får ytelsene.
NHO sprer grums og mistenksomhet.
Tilgi dem ikke - de vet hva de gjør!
mandag 10. august 2015
De rikes diktatur
Den såkalte "finanskrisen" ruller videre. Etter hvert som tiden går
blir det mer og mer tydelig at "finanskrisen" egentlig er en
spekulasjonskrise. De fattige i USA som sliter/slet med sine huslån ble
syndebukker for et globalt spekulasjonsregime hvor finanssektoren er
fullstendig frikoblet fra produksjonen. At et system der penger skaper
penger & der målsettingen er å kjøpe billig og selge dyrt til en
eller annen dust som ikke aner hva de kjøper (som for eksempel Haugesund
kommune) er dømt til å kollapse, forutså Lenin allerede for 100 år
sia.
Så langt ingen overraskelser. Det som imidlertid overrasker er politikernes håndtering av krisa. "Ingen" stiller spørsmålstegn ved mekanismene bak - og "alle" betrakter det som en selvfølge at de som har spekulert grovt har "rett" til å få de pengene de aldri har arbeidet for "tilbake".
Verst ute er (foreløpig) Hellas. I dag melder Aftenposten at gresk statsgjeld blir "nedgradert" enda en gang www.aftenposten.no/okonomi/utland/article4138145.ece - hvilket betyr at de som låner ut penger bestemmer at Hellas fordi de er fattige, skal være nødt til å blø enda mer for å "betale tilbake" penger som er lånt ut av finansinstitusjoner som var fullt klar over at investeringer i Hellas var risikable.
Så er spørsmålet - hvor kommer de fra, pengene som Hellas og andre låner? Svaret er så snublende enkelt at det knapt er synlig i den vanlige debatten: Fra de rike. Som Aftenposten dokumenterer - noen har penger www.aftenposten.no/okonomi/utland/article4137713.ece. Og disse pengene SKAL betales tilbake - koste hva det koste vil. At kapitalister ønsker å tjene penger og maksimere profitten er vel ingen bombe - men at politikere verden over faktisk går med på å legge hele samfunn i ruiner for at de rike skal få pengene sine, er vanskelig å forstå. Det dreier seg om folkevalgte som skal ivareta interessene til hele samfunnet - men det vi ser er et totalt knefall for de rikes interesser. Som denne bloggen viser bilbo.economicoutlook.net/blog/ - så kommer det til å bli komplett umulig for Hellas å betale tilbake gjelda med de betingelser som EU og IMF stiller. Hellas blir et land som blir tvunget til å selge ut offentlig eiendom for ca. 400 milliarder, et land som fotsatt er et skatteparadis for de rike, og der store deler av befolkningen tvinges ned i fattigdom. Folkets lidelser er tydeligvis uinteressant for europeiske politikere - som Anders Borg: www.dn.se/ekonomi/borg-grekland-maste-spara .
Og Norge er også med - Oljefondet tjener grovt på andres ulykke: www.dn.no/forsiden/borsMarked/article2039084.ece . Eneste trøsten i dette tilfellet er at Oljefondet gjennom stadig å pumpe mer penger inn i den spekulative finansbransjen bidrar til sin egen undergang. Min prognose: Innen utgangen av 2013 er Oljefondets "verdi" halvert - og da går det kanskje an å diskutere hvordan oljepengene skal investeres i realøkonomien?
Og hva så? Finnes det en vei ut av de rikes diktatur - eller må vi finne oss i at de som har snyltet på fellesskapet også skal få diktere vilkårene for samfunnsformasjonen? Som vanlig er Johan Ehrenberg klartenkt: dagens.etc.se/krönika/greklands-förlorade-år .
Ekte demokrati får vi ikke før kapitalismen er avskaffet. I mellomtida kan vi innføre reformer som begrenser de rikes skadelige innflytelse på samfunnet:
- Ta offentlige tjenester tilbake - ingen spekulasjonskapital inn i drift av skoler, barnehager, helsetjenester eller renovasjon.
- Reguler bankene - eller helst; Nasjonaliser dem (men det blir vel litt for mye sosialdemokrati for den regjeringen som kaller seg "rød""grønn")
- Aktivt arbeid for å avskaffe skatteparadis - i første omgang å trekke alle norske investeringer ut
- Avskaff Oljefondet - trekk pengene ut av spekulasjonsøkonomien og inn i realøkonomien (f.eks. til utvikling av grønn teknologi)
- Innfør Tobin-skatt på alle finanstransaksjoner
- Aktiv støtte til gresk, irsk, portugisisk og spansk fagbevegelse som slåss mot nedskjæringene
Så langt ingen overraskelser. Det som imidlertid overrasker er politikernes håndtering av krisa. "Ingen" stiller spørsmålstegn ved mekanismene bak - og "alle" betrakter det som en selvfølge at de som har spekulert grovt har "rett" til å få de pengene de aldri har arbeidet for "tilbake".
Verst ute er (foreløpig) Hellas. I dag melder Aftenposten at gresk statsgjeld blir "nedgradert" enda en gang www.aftenposten.no/okonomi/utland/article4138145.ece - hvilket betyr at de som låner ut penger bestemmer at Hellas fordi de er fattige, skal være nødt til å blø enda mer for å "betale tilbake" penger som er lånt ut av finansinstitusjoner som var fullt klar over at investeringer i Hellas var risikable.
Så er spørsmålet - hvor kommer de fra, pengene som Hellas og andre låner? Svaret er så snublende enkelt at det knapt er synlig i den vanlige debatten: Fra de rike. Som Aftenposten dokumenterer - noen har penger www.aftenposten.no/okonomi/utland/article4137713.ece. Og disse pengene SKAL betales tilbake - koste hva det koste vil. At kapitalister ønsker å tjene penger og maksimere profitten er vel ingen bombe - men at politikere verden over faktisk går med på å legge hele samfunn i ruiner for at de rike skal få pengene sine, er vanskelig å forstå. Det dreier seg om folkevalgte som skal ivareta interessene til hele samfunnet - men det vi ser er et totalt knefall for de rikes interesser. Som denne bloggen viser bilbo.economicoutlook.net/blog/ - så kommer det til å bli komplett umulig for Hellas å betale tilbake gjelda med de betingelser som EU og IMF stiller. Hellas blir et land som blir tvunget til å selge ut offentlig eiendom for ca. 400 milliarder, et land som fotsatt er et skatteparadis for de rike, og der store deler av befolkningen tvinges ned i fattigdom. Folkets lidelser er tydeligvis uinteressant for europeiske politikere - som Anders Borg: www.dn.se/ekonomi/borg-grekland-maste-spara .
Og Norge er også med - Oljefondet tjener grovt på andres ulykke: www.dn.no/forsiden/borsMarked/article2039084.ece . Eneste trøsten i dette tilfellet er at Oljefondet gjennom stadig å pumpe mer penger inn i den spekulative finansbransjen bidrar til sin egen undergang. Min prognose: Innen utgangen av 2013 er Oljefondets "verdi" halvert - og da går det kanskje an å diskutere hvordan oljepengene skal investeres i realøkonomien?
Og hva så? Finnes det en vei ut av de rikes diktatur - eller må vi finne oss i at de som har snyltet på fellesskapet også skal få diktere vilkårene for samfunnsformasjonen? Som vanlig er Johan Ehrenberg klartenkt: dagens.etc.se/krönika/greklands-förlorade-år .
Ekte demokrati får vi ikke før kapitalismen er avskaffet. I mellomtida kan vi innføre reformer som begrenser de rikes skadelige innflytelse på samfunnet:
- Ta offentlige tjenester tilbake - ingen spekulasjonskapital inn i drift av skoler, barnehager, helsetjenester eller renovasjon.
- Reguler bankene - eller helst; Nasjonaliser dem (men det blir vel litt for mye sosialdemokrati for den regjeringen som kaller seg "rød""grønn")
- Aktivt arbeid for å avskaffe skatteparadis - i første omgang å trekke alle norske investeringer ut
- Avskaff Oljefondet - trekk pengene ut av spekulasjonsøkonomien og inn i realøkonomien (f.eks. til utvikling av grønn teknologi)
- Innfør Tobin-skatt på alle finanstransaksjoner
- Aktiv støtte til gresk, irsk, portugisisk og spansk fagbevegelse som slåss mot nedskjæringene
En trussel mot folkestyret
Finn Martin Vallersnes har lørdag 27. Juni et innlegg i ”Haugesunds
Avis” som jeg antar det er meningen at leserne skal skumme igjennom i
sommervarmen. Jeg håper det er et forsøk på kåsering ved Stortingets
sommerferie – om man skal ta Vallersnes på alvor er innlegget
forstemmende lesning som viser at Høyre utgjør en alvorlig trussel mot
demokratiet.
Under tittelen ”Demokratisk underskudd i 8 år”
prøver Vallersnes å la oss ta del i sine tanker om EØS, EU og krig og
fred. Vallersnes skriver om de direktivene som EU pådytter oss gjennom
EØS at ”Stortingets eneste jobb er å si ja eller nei – og nei er i realiteten et umulig valg, fordi EØS-avtalen da kan gå dukken”.
Her
bidrar Vallersnes enten bevisst til å spre en feiloppfatning, eller så
har han ikke lest EØS-avtalen. Den inneholder muligheter for reservasjon
mot direktiver som er vedtatt i EU. At Stortinget velger å ikke bruke
reservasjonsretten, er så sin sak – men den finnes faktisk. Og et av
hovedargumentene fra ja-sida når EØS-avtalen ble pådytta oss uten
folkeavstemning, var nettopp reservasjonsretten. I ettertid har vi hatt
en folkeavstemning der folket sa klart og tydelig nei til EU. Dersom
resten av Stortinget deler Vallersnes’ oppfatning om at ”nei er i
realiteten et umulig valg” – så gir EØS-avtalen oss i realiteten ikke
noe valg.
Gjennom løgn og fanteri
har ja-sida dermed snikinnmeldt oss i EU! Dette er en demokratisk
skandale – og en mye større trussel mot norsk samfunnsliv enn enhver
”snikislamisering” måtte innebære.
Merkelig
nok tar Vallersnes i sitt kåseri ikke opp et annet demokratiproblem som
han og hans parti har påført hjembyen Haugesund.
I
løpet av nær framtid kommer Haugesund til å tape i retten i England –
og dermed er nær 150 millioner tapt for kommunekassen. Dette kommer til å
legge sterke bånd på politikerne i byen i mange år framover. For å vri
litt på Vallersnes ”Bystyrets eneste jobb er å si ja eller nei – og ja
er i realiteten et umulig valg, fordi økonomien da går dukken”. Byens
politikere og innbyggere er fanget av det finansielle
spekulasjonsspillet som Erna Solbergs departement sa ja til. Og som
Høyre i Haugesund ivrig fulgte opp. TERRA-saken handler om politikere –
og et politisk system – som anså det viktigere at kommuner skulle drive
”finansforvaltning” enn at de skulle tilby innbyggerne gode tjenester og
sikkerhet for kommunale investeringer.
Gjennom
stadig – lokalt, nasjonalt og internasjonalt – sørge for å flytte makt
fra folkevalgte organer til byråkrater og finanshaier – undergraver
Høyre demokratiet.
Mistenkeliggjøringens hermeneutikk
Terror har rammet Norge - og de færreste av oss så det komme. Noen
prøver å legge skylda på PST. Personlig er jeg skeptisk til PST og mener
de allerede har for store fullmakter - men for en gangs skyld er jeg
enig med Janne Kristiansen: www.aftenposten.no/webtv/#section=video;video=4183788
"Selv STASI-Tyskland ville ikke ha klart å oppdage ham". Mer overvåking
er ikke svaret - og (som lekmann) kan jeg ikke se at PST er å klandre
her.
Jeg tror Jens Stoltenberg er på sporet når han vil svare på terroren med mer åpenhet og mer demokrati - men uten at vi blir enige om hva "åpenhet" er og hva "demokrati" er, kan dette fort bli godt sagt, men ikke noe som får praktiske konsekvenser for norsk debatt og norsk politikk.
Som politisk aktiv i mange år, har jeg etter hvert begynt å legge merke til at debatten har dreid seg mer og mer mot skittkasting, personangrep og mistenkeliggjøring. Nesten uansett hva som diskuteres, kommer det deltakere på banen som roper ut (gjerne med CAPS LOCK) at NOEN MÅ HA SKYLDA! Og sjølsagt er det sånn i enkelte sammenhenger: Når Norge aktiv deltar i NATOs og USAs krigsforbrytelser i Libya og Afghanistan, har den norske regjering sjølsagt både ansvaret og skylda for det. Og opposisjonen som ikke protesterer er sjølsagt medskyldige. Men å gjøre enhver debatt om ethvert tema til et spørsmål om "hvem som har skylda" legger grunnlaget for mistanker og konspirasjonsteorier.
Så - hva kan vi gjøre?
Jeg tror vi må sette inn innsatsen på mange områder. Media har et stort ansvar når det gjelder å forvalte ytringsfriheten. Et ansvar de ikke forvalter spesielt godt på sine kommentarsider.
Fra Aftenpostens "Debattsentralen" i 2009 - et nokså representativt innlegg:
Vi som har advart mot islams ankomst til Norge i over 30 år, vi får nå se at fikk rett i vår spådom. Men hvem skal ta kampen opp? FrP eller Demokratene? Så vidt jeg vet er begge de to partiene infiltrert av venstrekrefter og islamelskere, så vi kan glemme de to partier. Vi må ha en parti på linje med Nasjonal Front og Le Pen,dersom Norge skal reddes fra denne giften islam!
Representativt betyr i denne sammenheng "ikke spesielt ekstremt" - det finnes mange kommentarer som er mye verre, men jeg orker ikke gjengi dem. Jeg tror denne svenske skribenten er inne på noe vesentlig: www.frojdh.se/2011/08/07/kommentariatets-tao/ Å avskaffe anonymitet trenger ikke å være en løsning - men å redigere nettdebatter på samme måte som papirdebatter vil luke bort det verste grumset.
Media har også et ansvar når det gjelder å formidle fakta - som de tydeligvis svikter stort i. Et leserinnlegg i Bergens tidende (papir) starter slik (mine kommentarer i parentes): Av Norges om lag 5 milloner innbyggere (Korrekt) er om lag 500.000 innvandrere (litt i underkant - men i hovedsak korrekt). De fleste av disse er trolig (sic!) muslimer (hårreisende feil! Det finnes ingen statistikk over hvor mange "muslimer" det er i Norge). Media bør - som et minstemål - få fram at de to største innvandrergruppene i Norge er polakker og svensker: www.ssb.no/emner/02/sa_innvand/sa119/sa119.pdf - og at de kommer hit pga. EØS-avtalen. Skal vi begrense innvandringen må vi dermed si opp EØS-avtalen (som i og for seg hadde vært en god ide - men relativt få "innvandringsmotstandere" tar til orde for det).
Politikere har også et stort ansvar når det gjelder hvilke krefter man bringer fram. Som Johan Ehrenberg skriver her: dagens.etc.se/ledare/vad-skrämmer-dem-så Terroren er høyresidas svarte skygge. Og når enkeltgrupper henges ut slik som FrP har vært eksperter på (www.youtube.com/watch) - så er ikke veien lang til direkte hat. Skal vi så forby politiske meninger? Det ville skapt store problemer - men MÅTEN politiske meninger kommer til uttrykk på, går det an å gjøre noe med. Det er (og skal være) lov å mene at Norge skal være et land for blonde, blåøyde kristne (sjøl om det aldri har vært det) liksåvel som det skal være lov å mene at Norge er er samfunn som skal ha rom for mennesker med ulike opphav og ulike religioner. Men å gi uttrykk for hat mot folkegrupper eller oppfordring til å skyte meningsmotstandere (www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4192230.ece) bør ikke være tillatt. Politisk praksis skal være å tilkjenne våre motstandere rett til å ha meninger - sjøl om vi mener de er fullstendig på trynet. Politisk praksis skal ikke være å frata våre motstandere menneskeverdet.
Det siste - og mest problematiske - er de mange hatbloggene som eksisterer på nettet. Spesielt de som er rettet mot muslimer. Et par eksempler: web.archive.org/web/20060617182343/http://rto73.0catch.com/Spesial/DemoBomb.htm om "den demografiske bomben" og sian.no/node/1444 "uten islam - ingen terror" er så fullstendig innvevd i sin egen paranoia at det ser ut til å være håpløst å argumentere mot dem. Ikke er jeg sikker på om humor hjelper heller: indregard.no/2011/08/04/islendinger/
Internett lar seg vanskelig sensurere - og jeg tror ikke det er noen god ide heller. Rettslig forfølging av disse som blogger hinsides det som rammes av straffeloven er kanskje heller ikke særlig produktivt. Snarere vil det vel styrke overbevisningen til muslimhaterne. Her tror jeg (med stor grad av usikkerhet) at måten å bekjempe dette på, er å skape et politisk klima (se over) der det er lov til å gi uttrykk for meninger - men ikke til å spre hat. Høyreradikale miljøer i Norge er tidligere blitt marginalisert fordi de ikke har fått støtte/oppslutning, og fordi folk tydelig har tatt avstand fra voldsideologien som ligger under. Under folkemøter snudde folk ryggen til Arne Myrdal for å vise hvor sterk avstand de tok fra hatpropagandaen.
Jeg tror Jens Stoltenberg er på sporet når han vil svare på terroren med mer åpenhet og mer demokrati - men uten at vi blir enige om hva "åpenhet" er og hva "demokrati" er, kan dette fort bli godt sagt, men ikke noe som får praktiske konsekvenser for norsk debatt og norsk politikk.
Som politisk aktiv i mange år, har jeg etter hvert begynt å legge merke til at debatten har dreid seg mer og mer mot skittkasting, personangrep og mistenkeliggjøring. Nesten uansett hva som diskuteres, kommer det deltakere på banen som roper ut (gjerne med CAPS LOCK) at NOEN MÅ HA SKYLDA! Og sjølsagt er det sånn i enkelte sammenhenger: Når Norge aktiv deltar i NATOs og USAs krigsforbrytelser i Libya og Afghanistan, har den norske regjering sjølsagt både ansvaret og skylda for det. Og opposisjonen som ikke protesterer er sjølsagt medskyldige. Men å gjøre enhver debatt om ethvert tema til et spørsmål om "hvem som har skylda" legger grunnlaget for mistanker og konspirasjonsteorier.
Så - hva kan vi gjøre?
Jeg tror vi må sette inn innsatsen på mange områder. Media har et stort ansvar når det gjelder å forvalte ytringsfriheten. Et ansvar de ikke forvalter spesielt godt på sine kommentarsider.
Fra Aftenpostens "Debattsentralen" i 2009 - et nokså representativt innlegg:
Vi som har advart mot islams ankomst til Norge i over 30 år, vi får nå se at fikk rett i vår spådom. Men hvem skal ta kampen opp? FrP eller Demokratene? Så vidt jeg vet er begge de to partiene infiltrert av venstrekrefter og islamelskere, så vi kan glemme de to partier. Vi må ha en parti på linje med Nasjonal Front og Le Pen,dersom Norge skal reddes fra denne giften islam!
Representativt betyr i denne sammenheng "ikke spesielt ekstremt" - det finnes mange kommentarer som er mye verre, men jeg orker ikke gjengi dem. Jeg tror denne svenske skribenten er inne på noe vesentlig: www.frojdh.se/2011/08/07/kommentariatets-tao/ Å avskaffe anonymitet trenger ikke å være en løsning - men å redigere nettdebatter på samme måte som papirdebatter vil luke bort det verste grumset.
Media har også et ansvar når det gjelder å formidle fakta - som de tydeligvis svikter stort i. Et leserinnlegg i Bergens tidende (papir) starter slik (mine kommentarer i parentes): Av Norges om lag 5 milloner innbyggere (Korrekt) er om lag 500.000 innvandrere (litt i underkant - men i hovedsak korrekt). De fleste av disse er trolig (sic!) muslimer (hårreisende feil! Det finnes ingen statistikk over hvor mange "muslimer" det er i Norge). Media bør - som et minstemål - få fram at de to største innvandrergruppene i Norge er polakker og svensker: www.ssb.no/emner/02/sa_innvand/sa119/sa119.pdf - og at de kommer hit pga. EØS-avtalen. Skal vi begrense innvandringen må vi dermed si opp EØS-avtalen (som i og for seg hadde vært en god ide - men relativt få "innvandringsmotstandere" tar til orde for det).
Politikere har også et stort ansvar når det gjelder hvilke krefter man bringer fram. Som Johan Ehrenberg skriver her: dagens.etc.se/ledare/vad-skrämmer-dem-så Terroren er høyresidas svarte skygge. Og når enkeltgrupper henges ut slik som FrP har vært eksperter på (www.youtube.com/watch) - så er ikke veien lang til direkte hat. Skal vi så forby politiske meninger? Det ville skapt store problemer - men MÅTEN politiske meninger kommer til uttrykk på, går det an å gjøre noe med. Det er (og skal være) lov å mene at Norge skal være et land for blonde, blåøyde kristne (sjøl om det aldri har vært det) liksåvel som det skal være lov å mene at Norge er er samfunn som skal ha rom for mennesker med ulike opphav og ulike religioner. Men å gi uttrykk for hat mot folkegrupper eller oppfordring til å skyte meningsmotstandere (www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4192230.ece) bør ikke være tillatt. Politisk praksis skal være å tilkjenne våre motstandere rett til å ha meninger - sjøl om vi mener de er fullstendig på trynet. Politisk praksis skal ikke være å frata våre motstandere menneskeverdet.
Det siste - og mest problematiske - er de mange hatbloggene som eksisterer på nettet. Spesielt de som er rettet mot muslimer. Et par eksempler: web.archive.org/web/20060617182343/http://rto73.0catch.com/Spesial/DemoBomb.htm om "den demografiske bomben" og sian.no/node/1444 "uten islam - ingen terror" er så fullstendig innvevd i sin egen paranoia at det ser ut til å være håpløst å argumentere mot dem. Ikke er jeg sikker på om humor hjelper heller: indregard.no/2011/08/04/islendinger/
Internett lar seg vanskelig sensurere - og jeg tror ikke det er noen god ide heller. Rettslig forfølging av disse som blogger hinsides det som rammes av straffeloven er kanskje heller ikke særlig produktivt. Snarere vil det vel styrke overbevisningen til muslimhaterne. Her tror jeg (med stor grad av usikkerhet) at måten å bekjempe dette på, er å skape et politisk klima (se over) der det er lov til å gi uttrykk for meninger - men ikke til å spre hat. Høyreradikale miljøer i Norge er tidligere blitt marginalisert fordi de ikke har fått støtte/oppslutning, og fordi folk tydelig har tatt avstand fra voldsideologien som ligger under. Under folkemøter snudde folk ryggen til Arne Myrdal for å vise hvor sterk avstand de tok fra hatpropagandaen.
Mer idiotstatistikk
Jeg har tidligere vist til statistikk som liksom skal si noe om tilstanden ute i de mange offentlige velferdstjenestene www.itslearning.com/rfk/79172/blog/
Sjølsagt burde jeg ha tenkt meg at det i forbindelse med valgkampen dukker opp enda mer idiotstatistikk - men blir likevel like frustrert hver gang avisene (og NRK for den del) klarer å trykke ut av seg "statistikk" som skal kåre den "mest effektive" eller "beste" kommunen å bo i. Denne gangen er innsatsen doblet - i 2010 kunne staten "spare" 15 milliarder, i år kan kommunene "spare" 29 milliarder. Og i 2012 kombinerer man vel stat og kommuner, og finner ut at "Norge" kan spare 60 milliarder??????
Når det gjelder helt enkle ting som:"Her betaler du høyest renovasjonsavgift" - så er det NESTEN meningsfullt å sammenlikne ulike kommuner. Men bare nesten. Dersom det er målsettingen for DEG å bosette deg i den kommunen som har den absolutt aller laveste avgiften, kan det være meningsfullt. Men de aller fleste av oss vil i tillegg spørre HVORFOR er avgiften lavest? Er kommunen dårlig på gjenvinning? Tømmes det sjeldnere enn i nabokommunen? Og: Er det andre ting som gjør kommunen attraktiv (eller eventuelt ikke attraktiv) å bosette seg i?
Nuvel - Aftenposten påstår den 5. september at "kommunene går glipp av 29 milliarder" - http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/article4217574.ece
Forutsetningen er at alle kommuner skal "produsere" tjenester" til samme pris som "den mest effektive" - som i seg sjøl er det skjære tøv. Forutsetning nummer 2 er at det ikke er noen som helst sammenheng mellom "effektivitet" og kvalitet. Forutsetning nummer 3 (som det ikke sies noe som helst om) er at de ansattes arbeidsvilkår er de samme i de mest "effektive" som i de minst "effektive" kommunene. Alt tatt i betraktning, er det eneste undersøkelsen sier noe om er at noen kommuner bruker mer penger enn andre. Surprise!
Som kommentar til dette "oppsiktsvekkende" funnet har "Jern-Erna" følgende å si:
Sjølsagt burde jeg ha tenkt meg at det i forbindelse med valgkampen dukker opp enda mer idiotstatistikk - men blir likevel like frustrert hver gang avisene (og NRK for den del) klarer å trykke ut av seg "statistikk" som skal kåre den "mest effektive" eller "beste" kommunen å bo i. Denne gangen er innsatsen doblet - i 2010 kunne staten "spare" 15 milliarder, i år kan kommunene "spare" 29 milliarder. Og i 2012 kombinerer man vel stat og kommuner, og finner ut at "Norge" kan spare 60 milliarder??????
Når det gjelder helt enkle ting som:"Her betaler du høyest renovasjonsavgift" - så er det NESTEN meningsfullt å sammenlikne ulike kommuner. Men bare nesten. Dersom det er målsettingen for DEG å bosette deg i den kommunen som har den absolutt aller laveste avgiften, kan det være meningsfullt. Men de aller fleste av oss vil i tillegg spørre HVORFOR er avgiften lavest? Er kommunen dårlig på gjenvinning? Tømmes det sjeldnere enn i nabokommunen? Og: Er det andre ting som gjør kommunen attraktiv (eller eventuelt ikke attraktiv) å bosette seg i?
Nuvel - Aftenposten påstår den 5. september at "kommunene går glipp av 29 milliarder" - http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/article4217574.ece
Forutsetningen er at alle kommuner skal "produsere" tjenester" til samme pris som "den mest effektive" - som i seg sjøl er det skjære tøv. Forutsetning nummer 2 er at det ikke er noen som helst sammenheng mellom "effektivitet" og kvalitet. Forutsetning nummer 3 (som det ikke sies noe som helst om) er at de ansattes arbeidsvilkår er de samme i de mest "effektive" som i de minst "effektive" kommunene. Alt tatt i betraktning, er det eneste undersøkelsen sier noe om er at noen kommuner bruker mer penger enn andre. Surprise!
Som kommentar til dette "oppsiktsvekkende" funnet har "Jern-Erna" følgende å si:
29
milliarder er et oppsiktsvekkende høyt tall, sier Høyres leder Erna
Solberg. Vi vet fra tidligere at det er store forskjeller mellom
kommuner, og innad i hver kommune, men at potensialet er så stort for
hele landet under ett er en stor tankevekker for mange kommunale
politikere som kan levere flere og bedre tjenester for de samme pengene,
sier Høyre-lederen.
Nei, Erna - undersøkelsen viser ikke at det er mulig med "flere og bedre" tjenester, ettersom kvalitet ikke er fokus.
Og
Dagbladet vil heller ikke være dårligere. De presenterer en tabell over
"Best økonomisk styring" basert på 6 ulike indikatorer: www.dagbladet.no/kommuneborsen/vis/ Tabellen viser det særdeles oppsiktsvekkende og uventede resultatet at kommuner med god økonomistyring havner IKKE i ROBEK (www.regjeringen.no/nn/dep/krd/Tema/databaser-og-registre/robek-2.html ). Gratulerer til Dagbladet!
For den som vil lese noe meningsfullt om statistikk & sånt - sjekk heller ut denne bloggen: hjernedvask.no/
Eller
- om man vil ha et lite lys i mørket - les svenske aviser. Dagens
Nyheter er en borgerlig avis som leverer relativt balansert informasjon
på mange områder. Her er en artikkel som norske aviser kunne lære av: www.dn.se/debatt/privatiseringar-i-valfarden-har-inte-okat-effektiviteten (kanskje fordi artikkelforfatteren er enig med meg?????) Laura Hartmann skriver:
Bristen
på mätbara vinster gäller oavsett om man ser till hela sektorn eller
jämför offentliga och privata utförare. För att vara relevanta måste
mått på effektivitet relateras både till kvalitet och skillnader i
klientgrupper och verksamhet, en svår operation som sällan gjorts i
debatten.
Nettopp! Og det samme
gjelder i Norge. Vi vet alt for lite om sammenhengen mellom innsats og
kvalitet til å kunne slå fast hva som er mest "effektivt". Her trengs
det mer forskning for å få et godt empirisk grunnlag for å kunne si noe
om "effektivitet".
Og så får vi ta den politiske
debatten - innebærer offentlig drift så store fordeler at vi sier
neitakk til en prosent eller to i "økt effektivitet"? Eller er det
politikernes oppgave å alltid gå etter "økt effektivitet" uansett andre
samfunnsmessige konsekvenser?
Abonner på:
Innlegg (Atom)